Flom og matjord

Om nye metoder for utnytting av matjorda, og nødvendigheten av å kunne bevare og vedlikeholde den. Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 22.12.2017 under tittelen “Matjorda gir utrolige ytelser hvis man produserer på dens premisser”.
Innledning
Været blir våtere og villere. Målingene og erfaringene fra 2017 bekrefter en tendens vi har sett gjennom flere år. På plussiden kan vi nevne at våre vannmagasiner har blitt velfylte. Vi har produsert mer elektrisk kraft enn vanlig. Grønn energi er bra, men den kan ha sin pris.

Flom
I 2015 ble mange sittende vannfast på Moi. E-39 og alle andre veger var stengt. Jernbanen var stengt. Skulle man til Stavanger, var den eneste mulighet å dra tilbake til Kristiansand og ta fly til Stavanger. I 2017 var E-18 stengt i perioder etter vedvarende regn. Flommene viser at vår infrastruktur ikke er god nok til å håndtere håndtere flomsituasjoner av denne type.
Bildene fra Sørlandet de første dager av oktober 2017 var skremmende. Flommen overgikk alt som kunne minnes fra tidligere tider. Det var en vond opplevelse å se hele Byfjorden i Kristiansand være brunfarget av jord som ble ført ut i havet fra Otra og Tovdalselva. Langt utenfor Flekkerøy kunne brunfargen observeres. Hvor mange kubikkmeter matjord som ble ført ut i havet, er ikke mulig å si, men tallet må ha vært skyhøyt. Der jorda lå i helling, ble matjord skylt nedover, spesielt der jorda lå ubeskyttet på grunn av høstpløying.
På Jæren opplevde bøndene at potetene ikke kunne høstes, fordi jorda var søkk våt og ikke tålte tung redskap.

Matjorda
På tross av sterke politiske føringer, reduseres den gode matjorda år for år. Rogaland hører til verstingene. Når nedbørsmengdene allierer seg med utbyggerne i å redusere både omfang og kvalitet av matjorda, er det grunn til å se på tiltak i sammenheng. NVE kjenner alle gode muligheter for sterkere regulering av vassdrag. Dessverre kolliderer de ofte med vernehensyn. Vi må bli mer bevisste på avveiningene i denne forbindelse.
En utfordring går til bøndene selv. Et nytt syn på matjorda slik tilhengerne av regenerativt landbruk ivrer for, åpner for høyere avlinger, fanger større mengder av karbon, beskytter planter mot flom og gir større produksjon. Mindre bynære områder kan igjen bli interessante for planteproduksjon, ikke bare for å legges under asfalt. Molden gir utrolige ytelser hvis man produserer på dens premisser. Der kan ligge muligheter i å endre noe på arronderingen, praksisen med høstpløying eller andre fysiske tiltak som reduserer avrenningen av matjorda. Dag Jørund Lønning har i “Jordboka” kaldt molden for “det fantastiske universet under føttene våre”. Merkelig nok har våre miljøvernere vært omtrent helt fraværende når det gjelder moldens muligheter i klimakampen.

Stat og kommuners ansvar
Når flom kommer med større regularitet, blør forsikringsselskapene og premiene går opp. Statens nye lov om naturskader av 2014 gir kommunene stort ansvar og sterke føringer. De plikter å treffe forholdsregler, kreve avstått fast eiendom eller rett til fast eiendom og bestemme om det skal nedlegges bygge- og deleforbud i områder der det er fare for naturskader. Unnlatelser kan resultere i rettssaker, både med forsikringsselskaper, næringslivet og private. Hva det vil si for den enkelte å bli rammet, kan bare forstås av den som rammes.
Statlige etater som NVE og Vegvesenet må fortsette sitt arbeid med å håndtere sterk nedbør og bedre infrastrukturen til å tåle nedbøren med klare prioriteringer og sterke føringer, først og fremst må vårt stamveinett tåle hyppig ekstrem nedbør.

De gode nyhetene er at et bedre vern og et nytt syn på moldens betydning for menneskene og for klimaet kan bidra til å håndtere noen av de største utfordringene som vi står overfor. For oss haster det å verne om det lille vi har.

SENIORTANKEN

Hjalmar Inge Sunde, Torvald Sande, Njål Kolbeinstveit, Kjell Traa, Gunnar Berge, Ivar Sætre og Åsleik Rannestad.