,

Statsdrevne trusler

Om menneskerettigheter og demokrati (Publisert i SA 4.mai 2017 under tittelen «Vi må alle vise handlekraft for rettferdighet»)

Demokratiet fungerer bare gjennom prinsippet om maktfordeling
Maktfordelingen fungerer når de lovgivende, utøvende og kontrollerende enhetene er uavhengige av hverandre. Pressens oppgave er å passe på at rolledeling eller korrupsjon blir avslørt. Derfor kalles de gjerne ”Den fjerde statsmakt”. Når denne rolledelingen fungerer godt skaper det lojalitet hos folket. Denne lojaliteten bygger på tillit.
Når makten konsentreres, enten gjennom religion eller på annen måte, så kan det fremdeles skapes lojalitet, men bare gjennom trusler og frykt.
Når vi opplever trusler, enten mot religionsfriheten eller pressefriheten, så ser vi gjerne på enkelthendelser utført av enkeltmennesker, men det er systemet, dvs. det prinsipielle grunnlag for maktutøvelsen vi må rette oppmerksomheten mot. Skaper systemet frykt eller tillit?

FNs menneskerettigheter er under press
Vi har blitt vant til menneskerettighetene og tar dem nærmest for gitt. Men, å etterleve menneskerettighetene er avhengig av at vi alle, viser en handlekraft for rettferdighet. Det vil si at vi alle må ha den samvittighetens drivkraft som gjør at vi oppfyller våre plikter som medmennesker.

Menneskerettighetene bare for Vesten?
I løpet av de siste årene har FN fått et flertall av stater fra Afrika og Midt-Østen. Menneskerettighetene slik vi i Vesten tenker om det, er ikke integrert i disse landenes politiske system eller praksis. I august 1990 møttes OIC ( Organization of Islamic Cooperation) i Kairo for å vedta en erklæring om menneskerettigheter i islam. OIC ga uttrykk for at FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er preget av vestlige verdier og i stor grad en vestlig oppfinnelse. 45 av OICs 57 medlemmer signerte derfor et muslimsk alternativ til FNs menneskerettighetserklæring, den såkalte Kairo-erklæringen. Ifølge Kairo-erklæringen er sharialovene overordnet alle andre lover. Disse land har også vedtatt at FNs Barnekonvensjon kan gjelde kun på den betingelsen at den ikke strider mot sharialoven.

OIC arbeider aktivt
Siden 1999 har OIC ved ulike anledninger foreslått i FN å integrere religionskrenkelser i menneskerettighetslovgivningen. FN-systemet settes dermed under press for å gjøre kampen mot blasfemi til en menneskerettslig forpliktelse. IHEU ( International Humanist and Ethical Union) har uttalt at Kairo-erklæringen i praksis forbyr kritikk av islam, samt gjør det ulovlig å konvertere til andre religioner eller bli ateist. Mange land (Pakistan, Iran, Saudi-Arabia osv.) har en lov om blasfemi som bryter totalt med religionsfriheten. Straffebestemmelsene for brudd på blasfemilovene kan medføre dødsstraff. Dette er i realiteten ekstremisme på statlig nivå. Da kan en også forstå at ekstremisme kan utvikles helt ned til personlig nivå.

Arbeidet for menneskets plikter
Det er mange som har arbeidet med spørsmålet om menneskets plikter, blant annet ”The Parliament of the World´s Religions” som har satt opp fire punkter som skal forplikte:

Forpliktelse på en ikke-voldskultur dvs.: Respekt for alt liv!
Forpliktelse på en solidarisk kultur og en rettferdig økonomisk orden dvs.: Opptre ærlig og rettferdig!
Forpliktelse på en tolerant kultur og et sannferdig liv dvs.: Snakk og opptre sannferdig!
Forpliktelse på kultur som fremmer like rettigheter og partnerskap mellom menn og kvinner dvs.: Respekter og elsk hverandre!

Er ikke menneskerettighetene, sammen med disse forpliktelsene, noe av selve grunnlaget for et velfungerende demokrati med like retter, frihet for tro og tanke, solidaritet, toleranse og trygghet?

Er vi i stand til å bry oss?
Verdikommisjonen, som leverte sin innstilling i 2001, tok opp en rekke plikt-spørsmål, men de ble avfeid av en rekke journalister som ”moralisme”. Det var et nesten samstemt pressekorps som uttalte seg negativt om verdikommisjonens sluttrapport. En av journalistene som uttalte seg positivt var Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad. Han var inne på at vi må tenke mer forpliktende moralsk, heller enn hånlig moralistisk.
Kjell Traa
Hjalmar Sunde
Torvald Sande
Gunnar Berge
Njål Kolbeinstveit
Ivar Sætre
Jostein Soland
Åsleik Rannestad

Seniortanken

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar