Utgangspunkt for vårt innlegg 25. november var manus til et foredrag (Wind Power Economics – Rhetoric and Reality), som den britiske økonomi-professoren Gordon Hughes, holdt 4. november 2020, basert på økonomidata fra vindkraftutbygginger i Storbritannia og Danmark, fra 2000 til 2019. Kilde: Her
Thorvik fremsetter i sitt svarinnlegg udokumenterte påstander om at professor Hughes er useriøs og uten troverdighet, men det får stå for hans regning.
Vi har valgt å forholde oss til det meget omfattende tallmaterialet som er presentert og som viser at både utbyggings og driftskostnader for havvind er på vei oppover, stikk motsatt av det vindkraftindustrien hevder.
Hensikten med vårt innlegg var å mane norske politikere til å innse hva som er på spill, dersom staten skal subsidiere norsk havvind. Som eksempel viser vi til en tidligere artikkel i Aftenbladet hvor det fremgår at Equinor i 2019, for havvind-prosjektene Hywind Scotland og Dugeon, mottok i alt 225 millioner pund i offentlig britisk støtte, av en samlet omsetning på 330 millioner pund, dvs. nær 70% subsidiert.
Norge er imidlertid i den særstilling at landet ikke har behov for havvind. Å subsidiere kraft for eksport, blir derfor kun tapsbringende.