Om fordeler ved sammenslåing av kommuner på Nord-Jæren (Publisert i Stavanger Aftenblad 2016.05.12)

Regionen vår er på vei inn i en ny fase med nye utfordringer. Olje og gass vil i lang tid være vår viktigste næring, men vil kreve mindre sysselsetting.

Endringene kan få store konsekvenser for langsiktig utvikling i regionen. Å ivareta regionens interesser i denne fasen kan stille store krav til oss. Regionen vår har gjennom de siste 40 år vært begunstiget av de særlige muligheter oppbyggingen av oljenæringen har tilført. Hele næringen går nå gjennom en endringsprosess. Mange arbeidsplasser – som i leverandørindustrien – blir varig borte. Ringvirkningene sprer seg og kan bli store. Den største urett vi nå kan gjøre oss selv er å tro at alt blir som før.

Skatteinntektene i regionen vår har vært høye – i Stavanger over 140 prosent av landsgjennomsnittet. Det har gitt kommunene her stor handlefrihet. De høye kommunale inntektene kan bli redusert mot det normale som følge av den langsiktige utviklingen i oljesektoren. De kommunale utfordringene vil øke med aldrende befolkning.
Næringslivet som skal skape nye arbeidsplasser, står overfor store utfordringer. Det krever at våre folkevalgte tar inn over seg den nye virkeligheten, og forstår at det krever rasjonell handling også i politikken. Nyetablerere som vurderer ulike alternativ, vil se om regionen opptrer rasjonelt.
I en fersk offentlig utredning om grunnlaget for vekst og velferd (NOU 2015:1) leser vi: «Særlig i tettbygde områder må kommunestrukturen tilpasses slik at sammenhengende bolig og arbeidsområder kan få felles styringsorganer, en mer effektiv virksomhet og bedre muligheter for planlegging.»
I Oslo har en maktet sterk utbygging av bybanenettet. Ordføreren i Bærum tillegger kommunegrensen mellom Oslo og Bærum skylden for at Fornebu-banen ennå ikke er realisert.

Disse utfordringer kan i særlig grad gjelde kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, som utgjør et samlet byområde. Næringslivet ser den nåværende kommunestrukturen som en ulempe. Det er ikke næringslivet i seg selv, det er grunnlaget for sysselsetting og velferd næringslivet gir som er viktig. Ulempene med oppdeling i flere kommuner kan komme mer til syne når inntektene ikke vokser i samme takt som før. Nye utfordringer stiller større krav til rasjonelle, langsiktige løsninger. Staten har i senere tid økt overføringene fra Statens pensjonsfond utland («Oljefondet») i en takt som ikke kan fortsette. Dette kan tvinge fram mindre pengebruk og mer rasjonelle løsninger innfor stat og kommuner. Kommunesektoren fikk sist år 215 milliarder i overføringer fra staten, og er kommunesektorens største inntektspost.
Fra den nåværende kommunestruktur ble vedtatt av Stortinget for 50 år siden har folketallet i området vårt blitt fordoblet. I samme perioden økte folketallet i landet totalt med 40 prosent. Kommunesammenslutningen i 1965 var en nødvendig forutsetning for at regionen kunne bli en vinner da Stortinget valgte oljehovedstad. At Stortinget fungerte som handlekraftig jordmor som forløste sammenslutningen av Stavanger, Hetland og Madla, var et lykketreff til hele regionen sitt beste.
Faren ved å sitte på den grønne gren så lenge som regionen vår har gjort, er at vi tar velstand som selvsagt, og kan forsømme å trygge framtiden for oss selv. Når befolkningsvekst fører til at kommuner vokser sammen og får utfordringer som krever felles løsninger, må grensene justeres. Det har skjedd før. De tjenester folk har bruk for i hverdagen kan lokaliseres i bydelene. Når flere kommuner deler på et sammenhengende bysamfunn som i Stavanger-Sandnes-området og oppretter selskaper for felles løsninger, dras politiske prosesser ut av kommunestyrene. Det svekker demokratiet og kan gi mer kompliserte beslutningsprosesser og dårligere ressursutnytting. Lokalt kan næringslivets syn på Forus-området illustrere hvordan de som er avhengig av beslutningene opplever det.

Norske kommuner sysselsetter ca. 500.000 personer. Det er langt flere enn jordbruk, fiske, industri og oljevirksomhet til sammen. Samtidig står kommunesektoren overfor større utfordringer i omsorgsektoren. Da må krav til effektivitet i organiseringen skjerpes. Langt flere offentlig ansatte arbeider i kommunesektoren enn i staten. Uten kraftige rasjonalisering i kommunesektoren må skattleggingen økes vesentlig i årene som kommer.
Det er usikkert om flertallet av befolkningen som arbeider i privat sektor og stadig må tåle nye krav om effektivisering, vil akseptere det.

Kan vi lykkes med å få flertall for en sammenslutning lokalt, kan vi vise positive egenskaper ved regionen vår. Det beste kommunene kan gjøre i en felles dugnadsinnsats for regionens beste er å vise gjennomføringskraft for en sammenslutning av Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg, eventuelt flere. Det blir en storby som kan gjøre krav på sin rettmessige andel av våre nasjonale resurser.
Når befolkningsvekst fører til at kommuner vokser sammen og får utfordringer som krever felles løsninger, må grensene justeres.

Seniortanken

Njål Kolbeinstveit
Åsleik Rannestad
Jostein Soland

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *