,

Arbeidsledigheten må bekjempes

Om arbeid og arbeidsledighet, spesielt for ungdom (Publisert i Stavanger Aftenblad 2017.02.01)

I vårt land betrakter vi arbeid som en plikt og som en rett. Det er en ambisiøs målsetting som vi ikke helt klarer å leve opp til. Mest bekymringsfullt er det at mange unge har vansker med å skaffe seg jobb. Det samme gjelder de med nedsatt arbeidsevne.
Selv om forholdene i andre land er verre er det til liten trøst for de dette gjelder her hjemme. Ledigheten blant unge tenderer til å øke parallelt med utbyggingen av undervisningstilbudet. Å sikre alle rette til videre utdanning hjelper lite dersom en økende andel dropper ut.
Arbeid gir inntekt og sikrer det materiell grunnlaget for den enkelte og for samfunnet som helhet. Sosial identitet og tilhørighet, struktur i hverdagen og følelsen av å være fullverdig samfunnsborger vil – for de fleste – ha arbeid som en forutsetning.
For den samlede verdiskapingen – og dermed grunnlaget for velferdsstaten – er det avgjørende at folk er i arbeid. Mange oppgaver blir ikke tilfredsstillende ivaretatt selv med mange ledige hender.
Hva kan vi gjøre?
Arbeidslivet er sterkt forandret. De mange jobb- mulighetene for ufaglært ungdom er stort sett rasjonalisert bort. Kravet til formell kompetanse for i det hele tatt å komme i arbeid øker systematisk. Ungdom som dropper ut av videregående skole vil lett finne at veien inn i arbeidslivet eller til videre utdanning er stengt.
Første forsvarslinje må være å hindre at de unge bryter av skoleløpet. Om det likevel skjer må de ikke slippes. Skolen – eventuelt sammen med NAV – må ta ansvar for et alternativt løp med kompenserende tiltak. Om det glipper i denne kritiske fasen blir det langt mer krevende å hente seg inn seinere. At det offentlige opptrer sjenerøst i denne fasen vil være en god investering.
Mange av de som fullfører videregående skole støter snart på et annet hinder – lærlingplass. Her må det settes inn et sterkere press mot virksomhetene både i privat og offentlig sektor. Flere og flere stiller nå som betingelse for å få oppdrag for det offentlige at vedkommende bedrift har lærlinger. Om nødvendig mener vi at lærlingtilskottet må økes ytterligere. Ordningen med arbeidstrening gjennom lønnstilskudd ser ut til å være et tiltak som er effektivt både overfor ungdom og andre. Selv om tiltaket har fått et betydelig omfang allerede må det ikke nøles med å utvide ordningen om det skulle være pengene det står på.
Ut over disse mer disse mer generelle tiltakene kan det være aktuelt med mer spesialiserte tilbud til ungdom med sammensatte problemer:
Eddi Eidsvågs ”Pøbelprosjekt” er eksempel på hvordan frivilligheten kan trekkes med i kombinasjon med støtte fra det offentlige. Virksomheten overdras nå til Aleris Ungplan & BOI AS. Dette prosjektet har vært med å skaffe jobb eller videreutdanning som av ulike årsaker har droppet ut. Hele 3500 ungdommer er i følge avisene inne i prosjektet.
Et annet eksempel vi vil trekke fram er Madla Handelslag som ble vinner av IA (Inkluderende Arbeidsliv) prisen i 2016, for å få flere unge inn i arbeidslivet. I alt 113 personer har fått tilbud om arbeidstrening eller arbeidspraksis hos Madla Handelslag i løpet av de siste tre-fire årene. Dette er mennesker som ellers ville hatt store problemer med å komme seg i jobb. Mange er i neste omgang blitt fast ansatt. Også andre bedrifter i distriktet gjør tilsvarende. Om de unge blir vist tillit fungerer det som regel. Vi trenger mer av det som virker. Detter er et eksempel på hvordan den kommersielle/private delen av arbeidslivet kan virke sammen med det offentlige.
Enkelte vil kanskje mene at eldre bør komme seg ut av arbeidslivet så fort de kan for å gi plass til de unge. En slik løsning har vi lite tro på. Det er snarere slik at om eldre står i jobb lengre bedrer det muligheten for arbeid også for de yngre. Arbeid er ikke en gitt størrelse. All erfaring viser at de land som har den største andelen av befolkning i arbeid (yrkesdeltakelse) også er de som over tid har lavest arbeidsledighet. I kampen mot ledighet er de unge og de eldre i samme båt. En trygg alderdom har som sin viktigste forutsetning av de unge er i arbeid og bidrar til verdiskaping.
I tider med høy ledighet fremmes det ofte forslag til enkle løsninger. For eksempel ordninger men samfunnslønn uavhengig om du er i arbeid eller ikke. Slike ordninger vil vi advare mot. På sikt vil det kunne føre til at hele velferdsstaten forvitrer. Det må være en langt bedre strategi ytterligere å øke innsatsen for å hindre at ledigheten øker og at de som er ledige kommer i arbeid.
Seniortanken

Åsleik Rannestad
Gunnar Berge
Jostein Soland
Njål Kolbeinstveit
Ivar Sætre
Kjell Traa
Hjalmar Inge Sunde

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *