, ,

Datakraft har lite med foredling av vannkraft å gjøre

Innlegget nedenfor er en kommentar til forslaget om å etablere et datasenter på Kalberg ved Kverneland på Jæren.

Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad den 15.desember 2020.

Politikerne i Time gikk samme dag videre med datasentret, se HER

******************

Det kreves mot til innovasjon på Kalberg, skriver Lyse i sitt svar til Seniortanken 2. desember. Som er bra tenkt og bør omfatte både «innmaten» i et datasenter, energioptimalisering og utnyttelse av spillvarme, som Lyse er mest opptatt av.

Kun en fraksjon av tilført strøm går til netto datakraft
De strømførende elektronenes vei gjennom et datasenter er kronglete, blant annet som følge av transformering i flere omganger mellom veksel- og likestrøm. Dette betyr store energitap i form av varme, som må fjernes ved kjøling.
Totalt for et datasenter av dagens utgave, betyr det at 85-90% av tilført strøm, ender opp som varmluft med temperatur på 30-40 ℃.
For et datasenter på Kalberg, uten tilgang på kaldt sjøvann (som for datasenteret «Green Mountain» på Rennesøy), er det mest aktuelt med luftkjøling.
Utnyttelse av spillvarme må være realistisk
Lyse skriver i sitt innlegg om muligheter for oppdrett og veksthus til å utnytte spillvarme direkte fra et datasenter. Det må i så fall bety, for eksempel, å overføre 30-40 ℃ varmluft til et gartneri i nærheten. Med respekt å melde er dette bare ønsketenkning.

Oppgradering av varmluft til vannbåren varme er imidlertid en realistisk mulighet. Dette er velprøvd konvensjonell teknologi, som gjør det mulig å oppgradere spillvarmen til varmtvann. Den kan enkelt distribueres som fjernvarme til hus og hjem, eller til ulike næringsformål i nærområdet.

Visjoner om foredling av norsk vannkraft
Vi har en stolt historie om norsk vannkraft, som Lyse er en del av.
Dagens datasenter er utvilsomt meget kraftkrevende, men å sammenlikne den med annen kraftkrevende industri er tvilsomt.
Lyse trekker i sitt svar historiske paralleller til Sam Eyde og foredlingen av vannkraft som Hydro og Elkem har stått for. 

For en full utbygging av datakraft på Kalberg, er det anslått et årlig kraftbehov på ca 4 TWh.
Om den samme kraftmengden går til aluminiumsproduksjon, slik som hos Hydro på Karmøy,
vil dette kunne bli til om lag 300 000 tonn aluminium. Med dagens pris på aluminium tilsvarer dette en verdi på rundt 5,5 milliarder NOK. Det gir en foredlingsverdi på 1,37 NOK per kWh strøm tilført og trolig 6 – 700 arbeidsplasser. 
Dette er en «benchmark» (referanse), som et datasenter på Kalberg eventuelt kan bli målt mot.

Seniortanken
Kjell Traa, Torvald Sande, 
Hjalmar I Sunde, Ivar Sætre