,

Det å forstå risiko er en del av helheten

Om risiko, helse, miljø og sikkerhet (Publisert i Stavanger Aftenblad 2017.01.30)

«Å forstå risiko», er alles ansvar, men den må ha en utvetydig forankring i ledelsen. HMS er ikke bare «noe som noen holder på med», men må kobles opp mot innsikt og medspill på alle plan.
byline.tl Torvald Sande END byline.tl
På kronikkplass i Aftenbladet torsdag 26. januar har Preben H. Lindøe en god artikkel: «Å forstå risiko». Det er to utsagn i denne artikkelen som jeg vil tillate meg å korrigere.
Startet allerede i 1977
Det første er utsagnet om at Alexander Kielland-katastrofen førte til en stor dugnad for å utvikle en tryggere offshore-virksomhet. Faktum er at Oljedirektoratet (OD) (den gang var Petroleumstilsynet (Ptil)) en del av OD) satte i gang et omfattende F&U-program om sikkerhet og beredskap på sokkelen allerede i 1977.
Dette programmet var finansiert av finansdepartementet på grunnlag av et enstemmig vedtak i Stortinget. Den hendelsen som ga et løft for dette arbeidet, var Bravo-ulykken som skjedde 22.04.1977. Fra begynnelsen av 1978 ble en rekke etater i det offentlige engasjert både i enkeltprosjekter og i den overordnede programstyringen. Vel to år senere, da ALK-ulykken skjedde, kom både de norske og de utenlandske oljeselskapene med både økonomiske og faglige bidrag. Dermed fikk vi en utvidelse både av kvaliteten og omfanget av dette F&U-programmet.
Arve Johnsen protesterte
Det andre utsagnet som trenger korrigering, er setningen: «Utenlandske selskaper har vanskelig for å forstå denne «norske modellen» for risikostyring, og industrien kan hevde at den er en byrde og kostnadsdriver.» Det er riktig at de utenlandske oljeselskapene protesterte, særlig Mobil, men den som protesterte med størst indignasjon var Statoils direktør Arve Johnsen. Han ville ha seg frabedt ODs innblanding om sikkerhet på designstadiet. Dette har han grundig understreket i sin selvbiografi.
ODs F&U-innsats om sikkerhet og beredskap ble koblet sammen med parallelle og supplerende prosjekter i regi av Forskningsrådet. Til sammen ble det over fem år brukt ca. 150 mill. kr på i alt 282 prosjekter.
Det er flere viktige resultater av denne kunnskapsutviklingen. Jeg vil framheve to: Det ene er at sikkerhetsarbeidet begynner på skissestadiet. Når layout er bestemt, vil tilleggskrav til sikkerheten bli svært kostbart. Her er det utarbeidet for eksempel krav om dimensjonering av plattformer til å tåle såkalte «ulykkeslaster». Dette er belastninger som følger av ulykkeshendelser som skipskollisjon, brann, eksplosjon, fallende last fra kran, osv. Både rømningsveier og evakuering må kobles sammen med disse kravene. Disse kravene har ført til «den norske modellen» for layout av betong-plattformer. Det viktigste er at vi etter en tid fikk internasjonal aksept for å stille krav til oljeinstallasjoner fra den første layout-skissen.
Det andre er at sikkerhetsarbeidet i alle senere faser henger sammen med kvalitet og etikk. Det vil si at bestilling av utstyr må inneholde kvalitetskrav for drift og vedlikehold. Oppfølgingen av dette må inneholde krav til kontinuerlig oppfølging. Her fikk OD hjelp av flyindustrien gjennom pålitelighetsteknologien. Denne teknologien ble grunnlagt av Boeing i 1950-årene, og Boeing var kontrahert av NASA for kvalitetskravene til Apollo-programmet (ref. månelandingen i 1969). Det er utviklet et omfattende digitalt system for oppfølging og verifisering av hele kvalitetsprosessen. Her har både Statoil og andre enda et stykke å gå før det fulle potensialet av pålitelighetsteknologien er utnyttet.
Etikk
«Å forstå risiko», er alles ansvar, men må ha en utvetydig forankring i ledelsen. HMS er ikke bare «noe som noen holder på med», men må kobles opp mot innsikt og medspill på alle plan. Ansvar for dette har med etikk å gjøre, og helheten har med forståelsen av og implementeringen av kvalitet. Denne helheten – Helse, Miljø, Sikkerhet, Etikk, og Kvalitet (HMSEQ) – er en ledelsesdimensjon.

Torvald Sande
Seniortanken

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar