Om trafikksikkerhet

Antall drepte i trafikken på norske veier i dag, tilsvarer omlag det samme som om et innenlands passasjerfly styrtet hvert år og de fleste omkom. Ville vi godtatt det ?
Alle dem som markerte dødsulykkene over hele landet 5. januar, godtar det iallfall ikke. 

Møteulykker og utforkjøring dominerer 

Ulykkesstatistikken viser at rundt 75% av dødsulykkene på norske veier skyldes frontkollisjoner og utforkjøringer, med fordeling omlag 50/50.Utviklingen over tid viser heldigvis at ulykkestrenden er nedadgående og Norge sammen med Sverige og England, er regnet blant de mest trafikksikre land i verden. I 2016 ble 135 personer drept i trafikken på norske veier og påny ble en tidligere nedadgående ulykkestrend snudd (117 omkom i 2015). Alle er enige om at det er altfor mange trafikkofre, i snitt over 5 år regnet fra 2015: 153 døde og 690 hardt skadet – hvert år.Det er også dypt tragisk at ungdom i årsklassen 18 – 24 år, er overrepresentert i ulykkesstatistikken.

Midtdeling av veier bør forsterkes

Det har i de senere år stadig kommet nye krav om fysiske midtdeler, i form av betongelementer eller rekkverk på særlig ulykkesbelastede 2-felts veistrekninger. Slike tiltak er også lagt inn i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei (2014 – 2017), men både planen (totalt ca 140 km i planperioden) og gjennomføringen, monner ikke stort i forhold til behovet som er avdekket. En viktig begrensning er dessuten at en stor del av våre 2-felts veier er for smale til å kunne sette opp fysiske midtdelere.Statens vegvesen har som ledd i den nasjonale tiltaksplanen også uttalt at satsingen på forsterket midtoppmerking på «egnede strekninger» skal videreføres.Det strengeste tiltaket når det gjelder midtoppmerking vil være dobbel sperrelinje, som gjelder for begge kjøreretninger (se bildet).

Landsdekkende trafikkorganisasjoner som Trygg Trafikk og Nei til Frontkollisjoner har over lang tid argumentert for økt satsing både på midtdelere og midtoppmerking, men det er helt klart rom for nye røster i kampen mot trafikkdøden. Dette ikke minst fordi hittil, 14 år etter at den såkalte «nullvisjonen» ble vedtatt i Stortinget i 2002 (Nasjonal trafikkplan 2002 – 2011), har mer enn 3100 blitt drept på norske veier.

Større satsing på gulmaling

Som følge av at en stor del av dagens 2-felts veier ikke tillater fysiske midtdelere, mener vi at bruk av dobbel sperrelinje, gjerne kombinert med «rumleriller» i asfalten på midten, er et tiltak som bør velges i langt større utstrekning, enn det som er tilfellet i dag og helst også kombinert med varselskilt om «forbikjøring forbudt». Vi mener også at det store flertallet av både yrkessjåfører og andre bilister respekterer dobbel sperrelinje, slik at møteulykker som i dag skjer altfor ofte, kan bli vesentlig redusert. For ordens skyld bør tilføyes at dobbel sperrelinje også krever en viss minimum veibredde (av hensyn til fotgjengere og syklister), men for slike veier kan alternativet være enkel heltrukket sperrelinje, kombinert med nedsatt hastighet. Konklusjonen blir derfor at Statens vegvesen i langt større grad bør satse på bruk av gulmaling, som både enkelt og billig tiltak for bedre trafikksikring av våre veier.

Avansert trafikkovervåking er teknisk mulig

Dagens fotobokser for både punkt -og strekningsregistrering av hastigheter, har vært nyttige redskaper for å avdekke fartsoverskridelser, men den rivende teknologiske utviklingen innenfor data og kommunikasjon som nå skjer, gjør det mulig allerede i dag å iverksette en langt mer avansert og effektiv trafikkovervåking. Forhåndsvarsling av slik overvåking kan opprettholdes som før, ved at skilting varsler om at en veistrekning er automatisk overvåket, både ved synlige og skjulte (jfr. dagens manuelle radarovervåking), installasjoner. Ny teknologi vil på denne måten gjøre det mulig å luke ut notoriske fartsbøller og råkjørere, langt mer effektivt enn i dag. Et mer radikalt forslag vil være å droppe forhåndsvarsling på høyhastighetsstrekninger, men da er det stor sannsynlighet for at Datatilsynet vil komme på banen og protestere mot «storebror» som ser deg.

Hva så ?

Veitrafikken er i dag detaljert regulert i form av lover, forskrifter, veimerking, skilting osv., men det er fortsatt likevel en slags «menneskerett» å kjøre så fort og hensynsløst som en vil, mot å ta konsekvensene dersom en blir tatt, eller aller verst, at det skjer ulykker, som alt for ofte fører til død og lemlestelse.

 Men bør det fortsette å være slik ? 

Vi mener ikke det og tror at det er på høy tid å tenke nytt, og vil oppfordre samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til å løfte problemstillingen om bedre sikring av norsk veitrafikk, videre fram.

 

Tankesmien SENIORTANKEN, Stavanger

Kjell Traa, Torvald Sande , Hjalmar I. Sunde , Ivar Sætre , Åsleik Rannestad, Gunnar Berge , Njål Kolbeinstveit , Jostein Soland