,

Energiframtiden og fornybar energi

Om stabil energitilførsel i det fremtidige energisystemet. Kan Norge få en betydelig stilling i bruk av kjernekraftreaktorer med bruk av thorium som brensel? Publisert i Stavanger Aftenbled 5.8.2017 under tittelen Sats på miljøvennlig kjernekraft.

I en kronikk i Aftenbladet 19. juli skrev Sigurd Heiberg om energiframtiden slik han ser den. Han refset Seniortan- ken som i et debattinnlegg 8. juli ka- rakteriserte konklusjonen i en interna- sjonal rapport (The Geopolitics of Re- newable Energy) som en lek med tall. Ifølge Heiberg er utsagnet «trumpe- te» (Les: på linje med hva president Trump kunne ha sagt).

Nevnte rapport ble av Aftenbladet på lederplass 3. juli anbefalt som obliga- torisk lesning for alle som steller med energi- og sikkerhetspolitikk, og pos- tulerer at fornybar energi vil dekke 30-45 prosent av verdens energibehov i 2035/2040 og 50-70 prosent i 2050. Vi mener dette er en urealistisk prog- nose, særlig på bakgrunn av at kraft- produksjon fra vind og sol i hovedsak er ment å skulle dekke denne øknin- gen (slik vi leser rapporten).

Metoden som er brukt til å beregne hvor mye fornybar energi som må fa- ses inn fram mot 2050, er høyst dis- kutabel. Forskerne starter med en gitt fasit og regner deretter baklengs. Alt tyder på at her blir energimengder (f. eks. uttrykt som kWh) summert ukri- tisk, uten å ta hensyn til om det er va- riabel kraft (som sol og vind), høyver- dig energi som elektrisk strøm, eller lavverdig varmeenergi. Denne formen for energiregnskap er dessverre vanlig både i statistikker og prognoser som utgis av myndigheter, energibyrå etc. Det kan ofte føre galt av sted.

Den viktigste forutsetningen for å kunne øke andelen av fornybar kraft (vind og solkraft), er at tilstrekkelig stabil grunnlast er tilgjengelig, og at strømtilførselen kan opprettholdes også når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Slik grunnlast leveres idag kun av fossil kraft (kull og gass), vannkraft og kjernekraft.

I motsetning til hva vindkraftutbyggerne forsøker å innbille publikum i sine kampanjer, er verken vind eller solkraft salgbar annet enn i kombinasjon med grunnlast. Kun da vil kundene sikres stabil tilførsel av kraft. Utviklingen i Tyskland er illustrerende. Variasjonen i ytelse fra tyske vind- kraftverk i 2016 varierte fra nesten null til over 30 GW. Meget ofte, og på kort varsel, måtte grunnlasten kunne erstatte all vindkraft.

Et alternativ er å lagre elektrisk strøm og « … det er mange måter å styre dette på som ikke er utnyttet», skriver Heiberg. Batteriteknologien er på rask fremmarsj, og det er selv- sagt mulig å lagre strøm ved bruk av pumpekraft, men å tro at at mer enn halvparten av verdens energibehov skal kunne dekkes av variabel forny- bar kraft om 30 år, er ønsketenkning. Det er også et tankekors at i de to lan- dene som leder an i utbygging av for- nybar kraft (Tyskland og Danmark), er kostnadene for sluttbrukerne, uten subsidier via skatteseddelen, i dag 3-5 ganger høyere enn i Norge (og i USA), og kostnadene har økt proporsjonalt med andelen fornybar energi i kraftforsyningen.

Energiframtiden handler altså om å opprettholde tilstrekkelig elektrisk grunnlast. Etter hvert som kullkraft suksessivt fases ut i flere land, og gasskraft trolig kun delvis trer inn til erstatning, ser vi ingen bedre løsning enn at det også bør satses på neste generasjon av miljøvennlig kjernekraft. Norge har god mulighet til å melde seg på i en slik utvikling, i kraft av nær 60 års erfaring med reaktordrift og ikke minst naturgitte forutsetninger med store reserver av grunnstoffet thorium som reaktorbrensel. Thorium-basert kjernekraft vil være langt sikrere enn dagens konvensjonelle atomkraftverk (kan ikke løpe «løpsk»), og langt mer energieffektivt. Det har også langt mindre farlig avfall, som ikke kan brukes til militære formål. Vi er klar over at kjernekraft er omgitt av både politisk motstand og «synsing» fra mange hold, men vi er på overtid når det gjelder å sikre en trygg og miljøvennlig energiframtid.

Kunne det tenkes at Sigurd Heiberg er villig til å bringe de synspunktene vi her har gitt uttrykk for, inn i FN-komiteen UNECE (United Nations Econo- mic Commission for Europe), der han er medlem?

IVAR SÆTRE, TORVALD SANDE,  KJELL TRAA,  HJALMAR INGE SUNDE

Seniortanken

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply