Forsvar og beredskap under lupen
Dette er en kommentar til opprettelsen av to nye kommisjoner, om forsvar og beredskap. Publisert i Stavanger Aftenblad den 12.februar 2022.
Innledning
Den 17. desember 2021 satte Regjeringen ned en ny forsvarskommisjon som skal vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet. Den skal gi innspill til hva som best ivaretar norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv, fremme forslag til forsvarssektorens videre utvikling og bidra til offentlig debatt og nytenkning.
Den 21. januar 2022 fulgte så oppnevningen av et utvalg som skal vurdere og fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap, og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene.
Kommisjonenes rolle
Forsvarskommisjonene er velkjente i norsk politikk. Bakgrunnen har som regel vært økonomiske og teknologiske endringer i Forsvarets rammevilkår. Kanskje har den viktigste funksjon vært å skape tverrpolitisk enighet om hovedretningen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. En Totalberedskapskommisjon er noe nytt, men er i tråd med vår oppfatning. Her finnes fremdeles «upløyd mark», ikke minst innen landbruk hvor Rogaland har gode forutsetninger for å kunne gi verdifulle innspill.
Lederne og de oppnevnte medlemmer representerer den brede forankring som mandatene krever. I tillegg er kontinuitet fra tidligere utvalg ivaretatt. I Forsvarskommisjonen sitter en nestor i norsk utenrikspolitikk, professor Rolf Tamnes. Han var medlem av Forsvarspolitisk utvalg 2000. I Totalforsvarskommisjonen sitter statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker som var medlem av samme utvalg.
Formidable oppgaver
Den sikkerhetspolitiske utvikling er mer usikker enn på lang tid. Forsvarets rammeforutsetninger ble liggende langt unna de forslag som avtroppende forsvarssjef fremla.
Vi har forsøkt å opprettholde et balansert forsvar som kan virke fra første dag. Siden utvalget i 2000 har vi i praksis mistet en hær. Det vi har, strides mellom å beholde en ekspertise innen tradisjonelle hær-oppgaver og hvor Hæren best kan virke. Hæren ble i lang tid preget av å forsvare Norge i utlandet, ikke i Norge. Vi har skapt et flyvåpen som er så kostnadskrevende at det truer en helhetstenkning, samtidig som antiluftforsvaret nærmest er neglisjert. Sjøforsvarets omlegging til en havgående marine, gjorde at kystforsvaret basert på undervannsbåter og raske fartøyer, i praksis ble sterkt skadelidende. Samtidig er nye former for krigføring kommet for å bli, mens de tradisjonelle fremdeles er høyst reelle.
Seniortanken har tidligere pekt på slike utviklingstrekk og pekt på at en farbar vei kunne være å se norsk, svensk og finsk forsvar i et samarbeid. Imidlertid har det skjedd en rekke mindre tiltak om samarbeid mellom de tre land som oppveier noe av behovet for en nordisk forsvarskommisjon.
Kommisjonen for samfunnssikkerhet og beredskap vil naturlig nok bli preget av erfaringer fra pandemi utbruddet. På tross av at pandemi var høyest på trussel-listen, ble det avdekket betydelige mangler. Ved å oppnevne en Totalberedskapskommisjon, forventer vi at den får en plassering i helhetstenkningen som må prege samfunnet, ikke som en konkurrent til Forsvaret. Formuleringen om at Forsvarskommisjonen skal se sitt arbeid i sammenheng med Totalberedskapskommisjonen er derfor meget viktig. Viktig er også tidsrammen. Kommisjonene skal være ferdige med sitt arbeid henholdsvis i mai og juni 2023.Vi har store forventninger til at de denne gang vil vise veien til et fremtidsrettet forsvar av Norge, i Norge.
Seniortanken:
Hjalmar I. Sunde, Egil Harald Grude, Gunnar Berge, Ivar Sætre, Jostein Soland, Kjell Traa, Njål Kolbeinstveit, Torvald Sande