Om virkningene av forsvarspolitikken de siste ti-år (Publisert i Stavanger Aftenblad 2015.09.30)

En av våre offiserer spurte en gang om Forsvaret bare kom dit, eller om det gikk dit? Spørsmålet den gang var like relevant som det er i dag. Siden 1995 har Forsvaret bare beveget seg en veg, nemlig mot undergangen, et Forsvar som er ute av stand til å forsvare Norge. Planer, anskaffelser og visjoner har det imidlertid ikke vært mangel på, men få har vært holdbare i møte med Forsvarets største problem, budsjettsituasjonen.
I perioden er det gjort gigantiske investeringer og omlegginger som i dag fremstår som meningsløse, fordi de ikke budsjettmessig er fulgt opp. I alle de fine planer som har vært fremlagt og delvis gjennomført, knytter det seg elementer av naivitet som er lette å få øye på i ettertid. Ikke minst dette gir i tillegg til budsjettsituasjonen grunn til bekymring.
Anskaffelsen av 5 flotte fregatter kostet omtrent det samme som ny flyplass på Gardermoen. For snart 10 år siden første fregatt ble levert, er de ennå ikke fullt operative med mangler både hva angår helikoptre og våpensystemer. Det er ikke kjøpt inn reservedeler. To fregatter brukes nå som reservedelslager. Bemanningssituasjonen er ikke løst, og det synes ikke å være penger til å drifte mer enn en fregatt. Vi husker godt fortidens konvensjonelle visdom: Når Stortinget anskaffer fregatter til 20 mrd kroner, vil det nok komme penger til å drifte disse. Intet kunne være mer feil, og fremstår som ganske naivt! Mot to forsvarssjefers råd fikk vi 5 hurtiggående korvetter til avløsning av …… MTBer som i dag kan brukes av pirater langs Nigerias kyst. Nå må kanskje forsvarssjefen avhende korvettene.
Marinebasen Olavsvern i Troms ble solgt for omlag 38 millioner kroner på tvers av sterke fagmilitære protester. Daværende forsvarsminister uttalte da at det var positivt at andre, utenfor Forsvaret, kunne benytte anlegget til verdiskapende aktivitet. Basen brukes nå av russiske forskningsfartøyer. Det ble ikke fart i saken før Newsweek omtalte den for hele verden. Det er vanskelig å finne bedre eksempler på at man inviterer «reven inn i hønsegården av fri vilje». Det er uhyrlig naivt å selge en komplett marinebase i fjell som har kostet milliarder å bygge uten å sikre seg en rett til å godkjenne en fremtidig leietaker. Sett i lys av ny utstrakt bruk av ubåter i nord som nylig er bestemt, blir dette ennå verre.
Vi står nå overfor gigantiske uttellinger i forbindelse med det kommende kjøp av fly. 48 jagerfly av typen F-35 skal til Norge. Investeringen er uten sammenligning den største i norsk historie. Nå viser det seg at vi ikke har store nok dekningsrom for flyene på vår hovedbase, ei heller for beskyttelse av basens ledelse. Vi har ikke sett planer om å anskaffe slike. I de kommende år vil våre nye F-35 stå ubeskyttet som glimrende mål. Hvilken naivitet er det som leder til slik planlegging? Det er vel meningen at flyene skal kunne brukes til forsvar av Norge, ikke bare i Libyatype operasjoner?
Vi vil helst ikke nevne Hæren. Den er så redusert, at den knapt har noen relevans i det sikkerhetspolitiske miljø som preges av krig innen Europas grenser, konsekvensene av krig i andre steder, folkevandring eller kommende kamp om ressurser. Det tok lang tid å bygge opp vår hær. I dag har den høyverdig materiell og kompetente soldater. Den er imidlertid så liten at dens betydning i et væpnet forsvar av Norge i Norge, knapt kan regnes med. Den eneste territorielle organisasjon igjen er HV, men sterke krefter ønsker HV drastisk redusert.
NATO har bedt oss om å øke vårt forsvarsbudsjett til 2 % av BNP innen 2025. Vi har selv stemt for at dette skal skje. Ovennevnte behandling av Forsvaret tyder på det naive i et håp om at dette vil skje. Naivitet har ingen plass i sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi er en liten gruppe tilårskomne samfunnsengasjerte mennesker som har opplevd Forsvarets forfall fra Kald krig til i dag. Kan vi håpe på at det finnes politikere som faktisk vil ha et adekvat forsvar og som står bak det vi har stemt for i NATO? I tilfelle gis det nå en god anledning til å vise dette når Forsvarssjefen om ikke lenge gir sitt fagmilitære råd. Ryktene om innholdet er dyster lesing. Den naivitet som ovennevnte eksempler gir uttrykk for, har hovedsakelig vært utvist i et tidsrom av 15 år. Flere eksempler kunne vært nevnt om et Forsvar som mangler utholdenhet, luftvern, reserver og evne til å ta i mot forsterkninger. Alt i alt gir de et begredelig bilde. Faktisk tror vi forfallet og forvitringen er kommet for langt til å kunne repareres selv med betydelige årlige økninger av budsjettet de neste 10 år. Den naivitet som er utvist ved ovennevnte eksempler, gir ingen grunn til å håpe på endringer.

Seniortanken

Hjalmar Inge Sunde

Ivar Sætre

Kjell Traa

Torvald Sande

Njål Kolbeinstveit

Jostein Soland

Åsleik Rannestad

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *