Forsvarskommisjonen

Dette er en kommentar til Forsvarskommisjonens rapport som ble fremlagt i mars.Kommentaren ble publisert i Stavanger Aftenblad den 19.mai under tittelen “Forsvarskommisjonen viser rett vei

Forsvarskommisjonen har levert. De forventninger vi hadde til kommisjonen er innfridd. Dagens begredelige situasjon hva angår vår evne til å forsvare oss, er avkledd. De store kutt som tidligere regjeringer tok i forsvarsbudsjettene i form av fredsdividende, har ført til dagens forsvar med manglende evne til å gjøre nettopp det et forsvar skal gjøre, å forsvare Norge hvis vi blir angrepet. Her kan ansvaret ikke legges på noen enkelt regjering. Alle har bidradd til dagens situasjon. Vi ser derfor frem til drøfting nødvendige tiltak uten den vanlige politiske uenighet om hvem som hadde ansvaret. 

Det har ikke manglet på innlegg som har tilkjennegitt hvor svakhetene ligger. Det som er viktig, er at kommisjonen nå gir oss et helhetsbilde som ikke minst er preget av den pågående krigen i Ukraina og de store sikkerhetspolitiske endringene i Europa. Forsvarets operative evne og utholdenheten i tilfelle krig og konflikt, er liten. Beredskapslagrene er halvtomme, og Forsvaret fremstår i dag uten noen helhet fordi viktige våpensystemer mangler, først og fremst luftvern. Forsvarets ledelsestruktur som ble innført etter Forsvarspolitisk utvalgs innstilling i 2000, holder etter kommisjonens mening ikke mål, noe som for de innvidde var klart allerede i 2000.

Vi konstaterer at kommisjonens rapport har fått svært god mottakelse. Det er lovende fordi det gir håp om gode politiske drøftinger om vårt fremtidige forsvar. På den annen side vil vi advare mot dem som tror at det å endre på dagens forsvar kan gjøres i en håndvending, gitt nødvendige midler. Nå venter vi også på beredskapskommisjonens innstilling. Innstillingene må ses i sammenheng og nye veier må stakes ut fra helhetsbetraktninger for nasjonen.

Uansett hvilke tiltak som foreslås, vil det kreves mer personell. Personellet må utdannes. Det tar 3-4 år før nye ledere er utdannet fra krigsskolene. Det er for få ledere og vedlikeholdere til det forsvar vi har i dag. Å etterfylle lagrene mens det samtidig pågår en krig, er vanskelig. En ny giv for Forsvaret og norsk beredskap vil ta tid uansett hvor gode bevilgningene vil bli. De planer som legges ut fra kommisjonenes anbefalinger, må følges og ikke utvannes som vi har sett skje tidligere. Vi er i en unik situasjon med Finland og kanskje snart Sverige i NATO. Den samordning det legges opp til, kan gi de nordiske land en grad av sikkerhet og muligheter som aldri tidligere.

Like før offentliggjøringen av kommisjonens rapport, kom regjeringen med sitt utspill om å nå NATOs to-prosentmål av BNP innen 2026. Det var et helt nødvendig skritt for å komme unna den flaue posisjon vi befinner oss i dag i bunnsjiktet av 30 NATO-land.

Imidlertid er dette langt fra nok til å rette opp de store mangler i Forsvaret på grunn av manglende budsjettering. Det er her Forsvarskommisjonen viser en vei videre ut av dagens utilstrekkelige og brutale virkelighet. 

For Seniortanken

Hjalmar I. Sunde, Egil Harald Grude, Ivar Sætre, Jostein Soland, Kjell Traa, Njål Kolbeinstveit, Gunnar Berge, Torvald Sande