Om mulig bygging av nye vindmøller i Sandnes. Innlegget ble bublisert i Stavanger Aftenblad 22.januar 2018 under tittelen «Hva vil dere med vindturbiner, Sandnes?»

I Stavanger Aftenblad fredag 12. januar side 10 står det at Sandnes´ første vindturbiner er et skritt nærmere. Artikkelen er ensidig, – den forteller bare noen av de miljøproblemene vindturbinene skaper.

Økonomien
Vel så viktig er de økonomiske problemene. Vindturbinene blir subsidiert på alle stadier av konstruksjon, drift og vedlikehold. Og, – etter 15 år må de skiftes ut. Hvem er det da som tar kostnaden med fjerning? Enova gjør det ikke.

Subsidier for bygging og drift
Subsidiene begynner med bygging av veier og fundamenter. På Høg-Jæren fikk byggingen av veier og fundamenter en støtte fra Enova på 513 mill. kr. Byggingen av tårn og turbiner er en sak for seg der subsidieringen er ukjent. Når vindturbinene settes i produksjon er selvkost for drift og vedlikehold 55 øre/kWh. Når markedsprisen er 30 øre/kWh trengs det 25 øre i subsidier for hver eneste produserte kWh. Hvem betaler dette? Jo, regningen sendes til hver enkelt strømkunde – deg og meg – som betaler dette over nettleien. Og, hvem betaler for utgjevningsenergien når det er vindstille? Jo, det er vannkraftprodusentene. Og, hvorfor selger eierne av vindturbinene all energien til utlandet? Jo, det er fordi vi i Norge ikke har bruk for den. Og, hvem betaler for overføringen til utlandet? Jo, det er netteieren som hver og en av oss støtter gjennom nettleien. Og, hvem sørger for at kjøperen i utlandet får jevn leveranse (også når det er vindstille) ? Jo, det er vannkraften, – som ikke får betalt for denne kvalitetsforbedringen, – en ytterligere subsidiering.

Bør Sandnes tenke mer enn miljø?
Sandnes bør tenke på samfunnets beste og sette seg inn i det subsidiesluket som vindturbinene står for. Nettverket av subsidier er kamuflert. De enkeltpersonene som tjener på dette, snakker ikke om miljøproblemet. En del av kamuflasjen er å fokusere på miljøproblemet, fordi det er et så få som klager, og klagene lar seg bagatellisere. Bagatelliseringen bygger på påstanden om samfunnsnytte (økonomi, energi og redusert CO2). Men, til syvende og sist er denne ”nytten” negativ. Det er lovlig, men galt

Subsidierte vindturbiner er et samfunnsproblem!

Seniortanken

Torvald Sande, Åsleik Rannestad, Kjell Traa, Ivar Sætre, Jostein Soland, Njål Kolbeinstveit, Gunnar Berge, Hjalmar Inge Sunde

1 svar
  1. Astrid M. Anda
    Astrid M. Anda says:

    Da nye planer i vårt nabolag ble mottatt, la vi merke til at den nye rekken med eneboliger ikke ville skygge for mye i vår hage slik det ble tegnet og fortalt. Det var greit. Men ingen tenker på og forteller at den måten med hus på rekke, enten de har hage eller henger sammen med en garasje, så blir der en framside med stuevindu og gjerne en ute plass på solsiden. Så kommer varmepumpen og andre klima anlegg og disse blir plassert på baksiden av husene. Altså hus som ligger bak en rekke får disse forskjellige anleggene i fleisen slik at det tidvis høres ut som en motorveg eller et helikopter som henger over nabolaget når vi oppholder oss ikke bare på solsiden, men også med en gang vi åpner inngangsdøren vår på den andre siden. Er det virkelig miljøvennlig slik Ivar Sætre skriver om?
    En annen ting er akustikken fra disse nye hus. Når unger hopper i jubel på trampoline eller en mann bruker el-sagen og en hund gjør, så kan vi ikke plassere hvor lyden kommer ifra, den smeller i veggene og vi får dette som ekko dersom vi er ute. Vi skal nok tåle dette, men hvor er arkitektene som ikke snakker om slike problem, det er vel en falitt erklæring og det spørs hvor lenge de kan holde på med slik byggeskikk før noen reagerer.

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar