Hvor er demokratiet?

Om kommunereform, folkeavstemninger og demokrati (Publisert i Stavanger Aftenblad 2016.08.24)

Uten at Stortinget og regjeringen på ny tar ansvar – også når det gjelder kommunestrukturen i framtida – vil lite eller intet skje. Makt og myndighet til lokalsamfunnene vil kunne gi økt sentralisering.

Norge er ett kongerike. Våre kommuner er ikke selvstendige republikker. Det er regjeringen og Stortinget som bestemmer hvilke oppgaver kommunene skal ha.
Følgelig må de også ha det overordnede ansvaret for å sikre en hensiktsmessig kommuneinndeling. Da kan ikke lokale folkeavstemninger avgjøre våre framtidige kommunegrenser. For det handler ikke om demokrati eller ikke, men hvilket demokratisk nivå som skal foreta de mest helhetlige samfunnsmessige avveininger – til beste for hele befolkningen.

Dette prinsippet ble da også lagt til grunn for Stortingets arbeid fram til 1995, da flertallet gjennom et famøst vedtak valgte å «abdisere» i slike saker. I 1. juni dette året vedtok Stortinget med 81 mot 58 stemmer forslaget fra Morten Lund (Sp): «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at i fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyre eller innbyggerne i en folkeavstemning, har gått mot kommunesammenslutning”. Mindretallet som stemte imot, var representantene fra Arbeiderpartiet. Det hører også med til historien at Jan Petersen bandt opp Høyre til å stemme for uten forutgående gruppebehandling. Den brede alliansen i slike saker – mellom Arbeiderpartiet og Høyre – var dermed borte. Høyres arbeid med kommunereformen i 2016 er stor sett sammenfallende med Arbeiderpartiets 20 år tidligere.

Slik vi ser det, er det flere enn de som uttaler seg i lokale folkeavstemninger, som har legitime interesser i hvilken inndelingsløsning som velges. Spørsmålet om opprettholdelse eller endringer i kommuneinndelingen kan ha vidtrekkende interesser som går langt utover de innbyggerne som blir mest berørt. I tillegg til innbyggerne i de berørte kommunene kan innbyggerne i nabokommuner, næringslivet, sentrale statlige myndigheter, fylkeskommunen og lokal statsforvaltning bli berørt. Disse interessene kommer ikke til orde ved lokale folkeavstemninger. Det er derfor både lite demokratisk og en betydelig ansvarsfraskrivelse fra sentrale folkevalgte organer dersom bare en del av de berørte skal ha vetorett i slike saker.

For det andre har vi sett – også ved de folkeavstemningene som er gjennomført denne våren – at det er vanskelig å tolke resultatet som uttrykk for folkeviljen.
Folkeavstemninger fører ofte til motstridende oppfatninger mellom de berørte kommuner. I et flerkommunalt byområde ser vi at innbyggerne i omegnskommunene ofte har et annet syn enn i senterkommunen. Vi må kunne stille spørsmålet om det er rimelig at innbyggerne i sterkt integrerte forstadskommuner skal kunne legge ned veto mot sammenslutninger med sentrumskommunen, dersom nærmere analyser viser at sammenslutningene vil være fordelaktige for bysamfunnet sett under ett.
Ved grensereguleringer kan det være minst tre parter involvert: en krets, en avgiverkommune og en mottakerkommune. Kretsen kan være for overføring, avgiverkommunen imot og mottakerkommunen for. Hva er da folkeviljen i en slik sak?
Et annet problem er frammøte ved slike folkeavstemninger. Vi har sett at det ofte er særdeles lavt. Ofte deltar ikke mer enn én av fire.

Vi vil holde fast på Stortinget må ha det endelige beslutningsansvaret i inndelingssaker. For det handler ikke om demokrati eller ikke, men på hvilket demokratisk nivå de mest helhetlige samfunnsmessige avveininger skal foretas – til beste for hele befolkningen.
Uten at Stortinget og regjeringen på ny tar ansvar – også når det gjelder kommunestrukturen i framtida – vil lite eller intet skje. Dette til tross for at det samme Storting klart har uttrykt behov for reformer – i 1995 som i 2016. Om saken skulle drive i nye 50 år uten at noe blir gjort, vil store verdier gå tapt.

I stedet for overføring av makt og myndighet til lokalsamfunnene vil vi kunne få økt sentralisering.

Gunnar Berge
Njål Kolbeinstveit
Åsleik Rannestad
Torvald Sande
Jostein Soland
Hjalmar Inge Sunde
Ivar Sætre
Kjell Traa
Seniortanken

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *