,

Hvordan møte strømmen?

Om flyktningestrømmen til Norge, aktualisert høsten 2015  (Publisert i Stavanger Aftenblad 2015.12.15)
Mange flykter med livet som innsats og fortvilelse og frykt som drivkraft. Andre er økonomiske flyktninger. Her må vi prioritere strengt og effektivt.

Situasjonen er dramatisk. Mange millioner er på vandring for å få et bedre liv, slik våre landsmenn i sin tid gjorde da de utvandret til Amerika. For mange er Europa det forjettede landet. Mange reiser med livet som innsats og fortvilelse og frykt som drivkraft.
Mottaket av flyktninger må være preget av de verdier vi som land og folk holder høyt: Medmenneskelighet, toleranse, varme, likeverdighet og likestilling.
Grunnloven viser til menneskerettighetene. Det forplikter. Vi bør med våre verdier og vår rikdom ha gode forutsetninger for å takle flyktningestrømmen. Vi har en forpliktelse til å forvalte rikdommen vår på en måte som vi kan forsvare i forhold til oss selv, våre etterkommere og vår medmennesker.

Folketallet i Norge er på ca. 0,8 promille av folketallet i verden og ca. 1 prosent av folketallet i Europa. Dette er en god pekepinn på at mottakskapasiteten vår er liten i forhold til de utfordringene verden står overfor. I denne akutte situasjonen må det vises både ansvarlighet og realisme om hva slags grenser det er for hva vi kan ta på oss både på kort og på lang sikt.
Det vil uansett bli store utfordringer både av økonomisk, sikkerhetsmessig, nasjonal og kulturell/verdimessig art. Det må vises styrke og handlekraft med disse grunnleggende verdier og realitetssans som bakteppe.

Økonomiske flyktninger kan vi i denne situasjonen ikke ta imot. De må nødvendigvis vike plassen for de som har reelt beskyttelsesbehov og derfor rett på opphold. Her kan det være på sin plass å sitere nedarva visdom slik som Ivar Aasen formulerer det:

Til Lags aat alle kann ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
aa hjelpa den, som det trenger mest.

Mange kommer hit med håp og overdrevne forventninger til at de får oppholdstillatelse. Kriteriene for å få oppholdstillatelse må fastsettes i europeisk samarbeid. Disse kriteriene må fastsettes i det perspektivet at flyktningene må hjelpes nærmes mulig der de kommer fra. Siden vi trolig for samme beløp kan hjelpe 10 eller 20 så mange der de er, så er det dypt umoralsk å bruke alle pengene på noen få her i landet og stenge resten ute.
Kriteriene for familiegjenforening må gjennomgås. I 2014 kom 12.000 familiemedlemmer hit. Dette kan bli en gedigen skjult økonomisk og politisk forpliktelse som kan frarøve oss muligheten til å hjelpe i nærområdene der det trengs mest.

Mange kommer til å bli ille skuffet. Jo lengre tid avgjørelsene tar, jo større kan skuffelsen bli. Det fører gjerne til både frustrasjon og sinne med de farlige konsekvenser det kan ha.
Denne godkjenningsprosessen må derfor ta kortest mulig tid. Mottaksapparatet vil bli satt på en hard prøve – både helsevesen og kommunal/statlig administrasjon. Dette krever at stat og kommune setter inn tilstrekkelig med ressurser for å foreta de nødvendige vurderinger og sørger for en effektiv godkjenningsprosess. Her kan mange bidra, bl.a. arbeidsledige og pensjonister fra oljebransjen. Mange har erfaring med koordinering og styring av store prosjekter som dette kan sammenlignes med.

I mellomperioden må mest mulig av praktiske oppgaver knyttet til mottaksstedene utføres av flyktningene selv: renhold, matlaging, vakthold og kontroll, klesvask, utvendig vedlikehold etc. Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner kan i denne venteperioden spille en viktig rolle med at flyktningene kan føle seg velkomne.
Når beskyttelsesbehov er godkjent, går politikken over i integreringspolitikk, og den avgjør om den store innvandringen skal føre til styrke eller svekkelse for landet.

Seniortanken

Njål Kolbeinstveit
Gunnar Berge
Åsleik Rannestad

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar