,

Klaus Mohn er langsynt

Om støtte til petroleumsindustrien ifm Corona-epidemien, og meninger som er kommet til uttrykk fra UiS-rektor Klaus Mohn.

Innlegget nedenfor ble publisert i Stavanger Aftenblad tirsdag 19.mai 2020, under tittelen “UiS-rektor Klaus Mohn er langsynt“.

Det har kommet mange reaksjoner på gjestekommentaren som Klaus Mohn skrev i Aftenbladet 
3. mai. Hans hovedbudskap var både å beholde dagens skatteregler for oljeselskapene, samt å overlate omstillingen av oljenæringen til markedet og selskapene som er berørt.
Ikke uventet har det kommet mange reaksjoner på Mohns advarsel mot å iverksette en redningsplan for oljeindustrien, som gjengitt i en artikkel i Aftenbadet 11. mai. 
Argumentene går ut på å hjelpe leverandørindustrien over “kneika”, ved å fremskynde ulike prosjekter, stimulert av statlige bevilgninger. Regjeringen har i denne forbindelse også foreslått å styrke oljeselskapenes likviditet, gjennom utsettelse av skatteregningen, ved endringer i avskrivingsreglene.

Kortsynte tiltak bidrar lite til omstilling
Norsk oljevirksomhet har allerede passert toppen og behovet for omstilling av deler av leverandør-industrien har lenge stått på dagsorden. Nå aksellerer behovet for omstilling, som følge av en ny kollaps i oljemarkedet, forårsaket av Covid -19 pandemien.

Sterke røster taler for at dagens leverandørindustri bør holdes i gang lengst mulig, ved at nye oppdrag fremskyndes, slik som å få utført utsatt vedlikehold, permanent plugging av brønner osv., for derved også å kunne opprettholde sysselsettingen best mulig. Dette er forsåvidt prisverdig tenkt, men bidrar lite til den fundamentale omstillingen som må komme.

Norsk olje -og gass produksjon vil bestå i mange ti-år ennå, men på nedadgående kurs. 
Det betyr at det fortsatt vil være liv laga for en norsk leverandørindustri, men tilpasset et stadig redusert behov. Den gradvis omstillingen av en avansert, veletablert industri til ny næringsvirsomhet, vil bli smertefull og vil ta både tid og føre til økt (midlertidig), ledighet.

For å få til en vellykket omstilling er det nødvendig å tenke “langsynt”, slik Klaus Mohn har gitt uttrykk for. Staten vil selvsagt ha sin rolle i dette, men det viktigste er at det er markedet og industrien selv som må finne veien videre.
Nå kappes politikere, NHO, LO og mange næringslivsledere med å lansere forslag, hvor Staten er tiltenkt rollen som hovedsponsor. Mange av disse forslagene mangler forankring, både i et marked og en realistisk inntektsside.
Eksempler på dette er flere prosjekter innenfor det som kalles “grønn omstart” (havvind, karbonfangst, hydrogen fra naturgass osv.).

Hvordan kan omstilling skje?
Viktige elementer i omstillingen til ny næringsvirksomhet i et høykostland som Norge, er blant annet:
satse på utdanning, forskning, innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester som er konkurransedyktige og gir inntekt
satse på større grad av videreforedling innenfor ikke-oljerelatert industri (metallurgisk industri, prosessindustri, sjømat, matvareindustri osv.)
økt satsing på landets infrastruktur for å oppnå størst mulig konkurransekraft
industriell “spin off” fra elektrifiseringsbølgen og datarevolusjonen, som ennå såvidt har begynt
oppgradering av vår vidunderlige vannkraft, som hovedmotor i en videre industriell utvikling, samt komme med i den videre utviklingen av den ultimate kraftkilden (kjernekraft), slik at vår posisjon som energinasjon kan bli videreført
medisinsk forskning og utvikling, herunder økt selvforsyningsgrad av helseprodukter

Det handler om å ta i bruk alt vi har av intellekt og kunnskap, herunder å ruste opp universiteter, høyskoler og andre læresteder, for å kunne møte den store utfordringen landet står overfor.

Seniortanken
Kjell Traa
Torvald Sande
Ivar Sætre