NATO 70 år

Publisert i Fædrelandsvennen 18.mai 2019.

En redusert versjon ble publisert i Stavanger Aftenblad 8.mai 2019 under tittelen “Nato 70 år – i sin mest kritiske periode”

**************************************

NATO, verdens mest lengstlevende allianse, verdens mest suksessfylte allianse. Norges viktigste sikkerhetspolitiske anker, nå med 29 medlemsnasjoner.

NATO, en suksess

Jeg var i sin tid blant de få heldige som arbeidet i alliansen på dens toppnivå. I nærmere fire år var jeg norsk medlem i den viktige Militærkomiteen, alliansens høyeste militære organ. Under den kalde krig bidro NATO til stabilitet, forutsigbarhet og avskrekking gjennom sitt militære potensial og evne til å finne harmoniske løsninger som tilfredsstilte medlemsnasjonene. NATOs oppgave var kollektivt forsvar av sitt område, en oppgave som ble løst med glans. Vi trodde dette var NATOs største bragd.

Da nye stater banket på NATO-døren og ville inn, fortalte de at minst like viktig var det at ingen NATO-land hadde angrepet et annet medlemsland. Europa hadde fått sin lengste fredsperiode i historien. De ønsket å være med. Og det fikk de.

For oss som arbeidet der, var miljøet en gave for å mestre de historiske muligheter som kom med sovjetsamveldets oppløsning. Her kunne de politiske ledere i de enkelte land få prøve ut ideer og ønsker som bidrag til egen stabilitet og utvikling. Henvendelsene til oss i hovedkvarteret kunne være svært uformelle, prøvende eller mer formelle alt etter hva saken gjaldt. Det var enkelt for oss å banke på dører til kolleger og få svar. Den samarbeidslinje og evne til å få enighet som preget alliansen under og like etter den kalde krig, ble legendarisk selv om vi hadde våre problemer med Hellas og Tyrkia fra tid til annen.

Norge i NATO

Norge importerte sikkerhet gjennom alliansen.  Nordflankens betydning preget NATO.

Vi hadde dyktige ambassadører og militære representanter med dyp innsikt i alliansens struktur etter grundig utdannelse på toppnivå hjemme og ute. Gjennom de mange og store øvelser i nord, skaffet vi oss førstehånds kjennskap og kunnskap om våre allierte og fikk øvet på samarbeid i felt. Vi øvet med våre soldater på alle nivå sammen med våre allierte, som regel med deres avdelinger under norsk ledelse.

NATO etter den kalde krig

Krigen på Balkan ble en enorm utfordring som følger oss ennå. NATO engasjerte seg etter angrepene på World Trade center i anti-terror krigføring i Irak, Afghanistan, Libya, på Afrikas horn og i Syria utenfor sitt kjerneområde, enten som allianse eller gjennom tett samvirke mellom enkelte medlemsland. Etter hvert skapte dette stor uenighet innen alliansen.  Oppmerksomheten mot nord-regionen forvitret, godt hjulpet av flyktningstrømmenes utfordringer. Det var mot slutten av 1990-tallet at NATO lærte at det er verre å komme ut av, enn å gå inn i en konflikt.

I dag har alliansen med sine 29 medlemsland større vanskeligheter enn på lenge. Det militære potensial er fremdeles stort, men den løsningsorienterte og konstruktive dialog innen alliansen for å oppnå enighet, “consensus”, er under press. Regionene ser annerledes på mange forhold hvor der tidligere var enighet og forståelse. USA, vår mest betydningsfulle allierte, har gitt nye og lite oppmuntrende signaler. Brexit prosessen skaper betydelig usikkerhet i forhold til vår nest-viktigste allierte. Øst-europeernes høyredreining i politikken skaper bekymring for samholdet både for NATO og EU. Samlet tyder alt dette på at NATO ved 70- års markeringene går inn i sin mest kritiske periode noensinne, ikke på grunn av en foreliggende trussel, men på grunn av det interne samhold. Vi gamle husker alliansen som den var, og er i dag dypt bekymret for dens fremtid. Ikke minst denne utvikling ligger bak Seniortankens forslag om å se nærmere på ideen om et tettere nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid innen en NATO ramme

Hjalmar I. Sunde

Medlem av Seniortanken