Om den spente situasjonen som har oppstått etter at Nord-Korea har utviklet egne atombomber og raketter. Artikkelen ble publisert i Stavanger Aftenblad lørdag 23.september under tittelen «Konflikten må ikke ende i en krig».

Tiden er inne til å ta inn over seg at Nord-Korea er en atommakt
Gjør man det, blir andre enn militære løsninger mulige.
Vi er i disse dager vitne til et selsomt skuespill. Den amerikanske president truer med handelsboikott og det som verre er. Nord Koreas leder Kim Jong-Un svarer med å demonstrere med all ønskelig aggressivitet og tydelighet at landet besitter både kjernevåpen og raketteknologi. Om rakettene ennå ikke kan nå USA, er egentlig uinteressant. De vil kunne gjøre det i en overskuelig fremtid. I mer enn 20 år har USA forsøkt å hindre Nord-Korea i å bli en atommakt. Det har ikke lyktes.
Vi ser at begge parter nå nærmer seg «løsninger» som ikke ligger på det diplomatiske plan. I det hele tatt synes diplomatiet å være spilt ut over sidelinjen. Den amerikanske president har vist en sterk tro på militære løsninger. Hans forsvarsminister sier at USA har mange militære muligheter. Sør-Koreas forsvarsminister åpner for utplassering av amerikanske taktiske atomvåpen i Sør-Korea og øke amerikansk tilstedeværelse. Et amerikansk anti-rakettsystem er nylig utplassert i Sør-Korea. Alt dette er mer enn urovekkende.

Det er overveiende sannsynlighet at Nord-Korea i dag må defineres som nok en atommakt. Landet trakk seg fra ikke-spredningsavtalen i 2003, og vi står antakelig overfor en fullbyrdet kjensgjerning. Denne erkjennelse er ennå ikke sunket skikkelig inn, men den er viktig fordi den i dag kanskje kan skape et grunnlag for dialog og diplomatiske løsninger.
Vi har en rekke atommakter i dag. Felles for dem er at de har vist forståelse for hva disse våpnene står for og har opptrådt rasjonelt som stater.
Det kan også oppnås hva angår Nord-Korea. Kina har med alle ønskelig tydelighet gitt uttrykk for at et Nord-Korea i full oppløsning er en farlig vei å gå. Kina følger ikke opp den retorikk som den amerikanske president er eksponent for. Russland følger også en mer moderat linje enn USA.

Der må finnes løsning på et annet plan enn det militære. Gjennom opphevelse av boykott, bruk av dialog, hjelpeprosjekter, handelsavtaler og annet, kan det sørges for at Nord-Korea kommer på fote og har annet å by på enn trusler om bruk av kjernevåpen. Er det ikke mulig å tenke at man gjennom ikke militære tiltak kan få landet til å oppføre seg som en sivilisert stat? Vi må i dag erkjenne at det er USA som sitter med nøkkelen hva angår en slik utvikling. Ulempene er selvsagt at konsekvensene av en slik handlemåte ytterligere vil svekke ikke-spredningsavtalen, at og at det man åpner for ytterligere spredning og viser at det kan lønne seg å bryte avtaler i et kortsiktig perspektiv. Fremst er Iran som følger utviklingen i Nord-Korea med argusøyne. Vi tror likevel at det er på høy tid å se nærmere på dette.

Den fortsatte opptrapping av retorikken ender til slutt med at det ikke lenger finnes andre enn militære opsjoner tilgjengelige, eller at en ikke beregnet hendelse eskalerer ukontrollerbart i en situasjon hvor partene allerede ligger i skyttergropene. Overordnet alt er at konflikten ikke må ende i en krig. En krig er fullstendig uberegnelig både for den overlegne og den underlegne, men den har samtidig et potensial som gjør den fullstendig uakseptabel for alle andre land i verden.

SENIORTANKEN – Hjalmar Inge Sunde, Torvald Sande, Kjell Traa, Gunnar Berge, Iver Sætre, Njål Kolbeinstveit, Åsleik Rannestad og Jostein Soland.