,

Norge trenger et bedre grep om arvesølvet

Dette er en kommentar til uttalelser fra olje- og energiminister Terje Søviknes om forslaget om å knytte Norge til det europeiske energibyrået ACER. Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 27.februar 2018 under tittelen «Norge trenger et bedre grep om arvesølvet«.

Energiministerens innlegg

I SA 9. februar har Terje Søviknes et innlegg: ”Arvesølvet vårt forblir norsk”.
Den loven som sikrer eierrettigheten til vannkrafta, er gitt i konsesjonsloven fra 1909. Denne loven er også benyttet for forvaltningen av petroleumsressursene. Vi kan alle glede oss over at grunnrenten fra disse to ressursområdene, tilfaller fellesskapet.

Søviknes har ingen bekymring
Det er betryggende å se at Olje- og energidepartementet sørger for at norske interesser blir ivaretatt dersom vi knytter oss til EUs energibyrå ACER.
Men prinsippet om ”føre var” burde gjelde også her. Hvorfor skal vi knytte oss til ACER når vi har to energiprodukter som er ytterst attraktive for EU? Både vannkraft og gass er varer som vil bli stadig mer etterspurt i EU. Å bygge flere utenlandskabler vil gi oss større fleksibilitet. Vi trenger ikke en ACER for å selge all den energi vi er villige til å selge.

Hva er problemet?
Problemet er ikke vannkrafta, men vindkrafta. I EU er det flere land som har bygd ut for mye vindkraft, særlig Tyskland, men også Danmark.
Dessuten: Tyskland har stanset 10 av i alt 17 kjernekraftverk siden 2011. Frankrike har også besluttet å stenge ned sin kjernekraft, som i dag dekker 70 % av behovet for elektrisitet. Dersom så skjer vil det bli et større kaos i det franske kraftmarked enn det vi ser i Tyskland.

Vindkrafta leverer elektrisitet med for dårlig kvalitet
Problemet for vindkrafta er at den leverer elektrisitet ujevnt, det vil si i utakt med markedets behov. Vannkrafta leverer el. 100 % til markedets behov, døgnet rundt, året rundt. I Norge er vannkrafta så dominerende at vindkraftas kvalitetsproblem blir kamuflert. Det er ikke tilfellet i EU. Dersom vi skal levere vannkraft til EU i et volum som virkelig monner, så vil det gå på bekostning av det norske markedet. Da vil prisene kunne gå dramatisk opp.

Subsidiering av vindkrafta
Kaoset i det tyske kraftmarkedet skyldes en omfattende subsidiering av vindkrafta. Vi har dessverre adoptert EUs politikk. Denne politikken har ført til at nesten all norsk vindkraft er solgt til utenlandske eiere. Grunnen til at dette er at de utenlandske eierne får levert el. som er 100 % tilpasset deres behov. Eiere som driver store elektroniske datapakker må ha el. jevn fordelt over årets 8760 timer for nedkjøling. Den kvaliteten kan bare leveres av vannkraft, kjernekraft eller varmekraft, ikke vindkraft. I tillegg kan vannkraften justeres opp eller ned i tråd med markedets behov. Kvalitetsforbedringen av norsk vindkraft solgt i EU hadde vært i orden dersom vindkrafta hadde betalt for den. Slik det er i dag er dette en skjult subsidiering.

Søviknes framholder eierforholdet
Den samlede kraftproduksjon i Norge eies 90 % av det offentlige. Problemet er de resterende 10 %. Det er den delen av disse 10 % som er vindkraft, og som med sin subsidiering tiltrekker seg de utenlandske eierne. Hvorfor gjelder ikke konsesjonsloven fra 1909 for de siste 10 % ?

All subsidiering undergraver det frie markedet
Den ubalanse som er skapt i EUs energimarked, skyldes ene og alene en blåøyd tro på at vindkrafta kan løse all grønn produksjon av elektrisitet. I seg selv er vindkrafta for dyr og er derfor gitt en omfattende subsidiering. Denne subsidieringen var velment politisk, men har skapt både tekniske og økonomiske problemer. EUs problem med sitt eget kraftmarked kan ikke løses verken teknisk eller økonomisk med norsk vannkraft. Og dette må EU selv finne ut av.

Vi må finne ut av vårt eget el.marked
Både kravet om nasjonalt eierforhold til kraftproduksjon og distribusjon må vi selv ta fatt i. Og vi må finne ut av hva både den åpne og den skjulte subsidieringen av vindkrafta resulterer i.
Seniortanken

Åsleik Rannestad
Ivar Sætre
Hjalmar Inge Sunde
Jostein Soland
Gunnar Berge
Njål Kolbeinstveit
Kjell Traa
Torvald Sande

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar