Nye muligheter, men ser vi dem?

Om energi og utvikling av ny energi (Publisert i Stavanger Aftenblad 2016.07.05)

Universitetet i Stavanger (UiS) og Siri M. Kalvig, leder for forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS, satser fortsatt på energi fra havvind, men gjestekommentaren hennes i Aftenbladet torsdag 30. juni, under tittelen «Enda nye muligheter», viser bare blindspor.
Ikke noe å utvikle
Produksjon av energi fra vind krever omfattende subsidier på land, og betydelig mer til sjøs. Dessuten er teknologien allerede utviklet. Det vil si at behovet for grunnleggende forskning ikke er til stede, og industrien er etablert i andre land. Det knusende nederlaget UiS har fått fra Forskningsrådet og Departementet burde føre til endring av strategien.
Den siste doktoravhandlingen fra UiS om vindkraft (17.6. 2016, Janne Thygesen) inneholdt ingen perspektiver innen teknisk utvikling. Et alternativ kunne vært intelligent samspill mellom vannkraft og vindkraft nasjonalt og internasjonalt. Kunne det tenkes at vi hadde spesielle forutsetninger her?
Geotermisk energi
Der hvor vi har en spesiell forutsetning er innen geotermisk energi. Det vesentligste kostnadselementet er boring. Geotermisk energi vil ikke kunne bli en vesentlig del av energiforsyningen i Norge. Til det er vi til overmål velsignet med vannkraft. Island er verdensledende innen geotermisk energi. De forsyner husholdningene med varmt vann til ca. 10 øre per kWh. Da blir det billig å varme opp gulv og fortau. Island har små problemer med boring, men de forsker på å bore helt ned til magma.
I Europa har geotermisk energi ikke fått noen særlig utbredelse, selv om de praktiske forholdene ligger godt til rette. Hovedårsaken er problemer med boringen. Problemet er ikke selve boreprosessen, men støyen fra boringen. Geotermiske brønner må bores i nærheten av større forbrukssentra, og der forlanges det nattero. Da er det umulig å bore brønner dypt nok.
Problemet med støy fra boring kan en løse med å sørge for at boremotoren flyttes ned til borekrona. Samtidig må det være en «boretraktor» som stabiliserer motoren og krona. De grunnleggende prinsippene for dette er allerede utviklet. Dette er fortrinn nummer én. Fortrinn nummer to er Ullrigg. Begge disse fortrinnene har verken Sintef eller Institutt for energiteknikk (IFE).
Nanoteknologi
Det er mulig at forskningen på thorium er et sidespor (thorium et radioaktivt grunnstoff som kan benyttes innen kjernekraft, og som Norge har mye av; red.anm.). Men, det som er virkelig lovende for framtidens grønne energi, er forskning innen nanoteknologi. Her vil en kunne fange opp og nyttiggjøre seg bølgelengder langt utenfor det som solcellene benytter i dag.
Norge har ingen spesielle fortrinn her, i alle fall ikke når det gjelder større forskningsmiljøer, men som i all annen forskning, vil enkeltpersoner kunne komme fram til gjennombrudd som industrien kan plukke opp. Denne enkeltpersonen (eller minigruppen) kunne kanskje finnes i nærheten av UiS?

Torvald Sande
Seniortanken

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *