Kommentar til artikkel i Aftenposten 10.oktober 2017 om Statoil og fornybar energi, der konsernsjef Eldar Sætre ble intervjuet. Kommentaren ble publisert på debattsidene i Stavanger Aftenblad den 16.oktober under tittelen «En fallitterklæring om Statoil kun forsker på vind- og solkraft».

Statoil i vinden

I Aftenposten tirsdag 10.oktober har Statoil fått en omtale over fem sider, inkl. forsiden.
Statoils sjef Eldar Sætre er en modig mann som belyser sin strategi med fakta som miljøbevegelsen og noen politikere ikke vil høre. Statoil signaliserer også en solid investering i fornybar energi. Planen er å satse 100 milliarder kr. fram til 2030.

Gode prosjekter for grønn energi
Det oppmuntrende er at Statoil leter etter gode prosjekter. I de fleste fagområder er det slik at fornyelse ikke skjer ved ”litt til av samme sort”. Dette gjelder også vindkraft. Verden trenger en revolusjonerende teknologi for distribuert produksjon av elektrisitet. Dette behovet kan ikke vindkraften fylle.

Utvikling av velstand
Energi er en av forutsetninger for å kunne utvikle velstand.
Elektrisitet er en del av energiforsyningen. Gjennomsnittet i I-land er at el. dekker ca. 30 % av energibehovet. Av flere hensyn ønsker alle I-land å øke denne prosentdelen.
Norge (sammen med Island) er i den unike situasjonen at vi har en energiforsyning av el. på 70 % av totalbehovet for energi. I tillegg er det slik at 98 % av dette kommer fra vannkraften.
Norge er det eneste landet som oppfyller EUs krav til grønn energi, noe de andre EU-landene ikke er i nærheten av.

Kan vi lære av Tyskland?
Etter kjernekraftulykken i Japan reduserte Tyskland i 2010 sin produksjon av el. fra kjernekraftverk med 50 %. Samtidig ble det gitt omfattende subsidier til bygging og drift av sol- og vindkraft. Markedets prismekanisme for el. ble tilpasset vindkraften.
Det som har skjedd i Tyskland er følgende:
Vindkraften er bygd ut med 28 000 vindturbiner (2016). Disse dekker 2,1 % av primærenergien, og 10 % av el.forsyningen
Fordi vindkraften ikke produserer jevnt, må det være en kontinuerlig beredskap, dvs. kull og gass må være ”varme og roterende” for å fylle nattemørke og vindstille
Prisen per kWh er tredoblet
Subsidiene går til vindkraften, mens de som står for beredskapen lider
Volumet av utslipp av CO2 er det samme som før utbyggingen av sol- og vindkraft.

Dette betyr at Tyskland har kjørt seg inn i et blindspor mht. produksjon og leveranse av elektrisk energi, – og uten reduksjon av CO2 .

Danmark og England
Disse to landene vil komme i samme situasjon som Tyskland, dersom det ikke blir ryddet opp i prismekanismen. Når vi vet at Statoils offshore vindkraft i England får 75 % av sin inntekt fra subsidier, så er det spørsmål hvor lenge subsidiene vil/kan fortsette. I kronikken til Eldar Sætre står det: ”Våre prosjekter gir oss en fornuftig avkastning – – -” Dette holder bare dersom garantien for subsidier varer i 15 år. Videre står det i samme setning: ”- – – og er i rute til å levere fornybar strøm til mer enn én million husstander i Europa.” Dette holder bare dersom suppleringsenergien i periodene med vindstille leveres uten noen form for gebyr. Disse periodene er ikke oppgitt, men ventes å være mer enn 60 % av tiden.

En teknisk forklaring
Vind- og solkraft kan bare levere kWh når naturen har et tilbud, – ikke når markedet har et behov. Dvs. at det alltid må være en beredskap for å sikre el. døgnet rundt, hele året. I EU er dette bare mulig gjennom kull-, gass- og kjernekraft. For Frankrike sin del er 70 % av forsyningen av el. dekket av kjernekraft.
Det er en utrolig misforståelse at sol, vind, bølger og tidevann kan levere 100 % av behovet for el.

Vår vannkraft
Alle land misunner oss vår vannkraft. Ikke bare dekker den hele etterspørselen etter el. i Norge, men selvkost i nedskrevne anlegg er ca. 4 øre/kWh. Det er ca. 7 % av selvkost fra vindkraft.
Den viktigste fordelen for vannkrafta er reguleringen. Både energi og effekt leveres 100 % til markedets behov. I tillegg har vi store magasiner (eks. Blåsjø på Ryfylkes tak) som har kapasitet til å lagre vann fra nedbørsrike år til nedbørsfattige år, dvs. ”flerårsmagasin”.

Reguleringen av energimarkedet
Tyskland har et akutt behov for å normalisere markedet. Andre EU-land vil komme etter. Vindkraften vil kunne dekke 20 % av markedet for el., kanskje 30 % med god styring. I Norge er dette teknisk sett fullt mulig fordi vi har en så god beredskap i våre vannkraftmagasiner. I EU derimot krever all sol- og vindkraftproduksjon nær 100 % beredskap fra ”ikke-grønn” el.produksjon, slik eksemplet fra Tysland viser. Det er trist for miljøet og trist for husholdningene som må betale.

Kvantesprang for fornybar energi
Det vil være en fallitterklæring om Statoil kun forsker på vind- og solkraft. Forskning på kjent teknologi, dvs. ”Litt til av samme sort” kan ikke føre til vesentlige fornyelser. Spørsmålet er om Statoil er villige til å satse på annen teknologi enn den som i dag er offentlig kjent?

Seniortanken
Torvald Sande
Kjell Traa
Hjalmar Inge Sunde
Gunnar Berge
Ivar Sætre
Njål Kolbeinstveit
Jostein Soland
Åsleik Rannestad

1 svar
  1. Per I. Wethe
    Per I. Wethe says:

    Kanskje et lite bidrag til utvikling av kjernekraft kunne være et sted å begynne. Her har f.eks.Shell startet som deltager i et større prosjekt på MIT: http://web.mit.edu/nse/news/2017/CANES-shell.html
    Det kan jo være artig å få noen kvalifiserte synspunkter på hvilken rolle den viktigste konkurrenten til gasskraft vil spille i fremtiden.

Comments are closed.