,

Panikk blant produsentene av vindkraft

Om bygging av vindmøller i Norge.

Denne kommentaren ble publisert i Stavanger Aftenblad 7.juni 2019 under tittelen Produsentene av vindkraft får panikk.

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/aw8xOA/Panikk-blant-produsentene-av-vindkraftENERGI: I Aftenbladet tirsdag 4. juni har Adm.dir. Knut Kroepelien i Energi Norge en artikkel med overskriften ”Vindkraft til beste for strømkunden”. Det er vanskelig å finne en eneste påstand i denne artikkelen som er riktig.

Inntrykket han etterlater seg er panikk , både i helheten og i hver enkelt påstand.

Kommentar nr. 1

Erfaringen fra de nasjoner som har satset helhjertet på vindkraft, for eksempel Tyskland, som i løpet av de siste 20 årene har oppført 30 000 vindturbiner, er at prisen er tredoblet (300 %). Den samme prisøkningen gjelder Danmark. Norge har hittil sluppet dette fordi vi har en overflod av vannkraft. 

Kommentar nr. 2

Sitat: ”. . . nye kraftverk må bygges der miljøkonsekvensene er akseptable . . .” 

Tysk rettsvesen har bestemt at kravet til avstand mellom de nye store vindturbinene (5 MW) og nærmeste bebyggelse skal min. være 3,5 km. Dette på grunn av lavfrekvent støy. Dette er miljøkonsekvenser som norske vindturbiner ikke er pålagt, men som vil komme også i Norge, dersom det tyske kravet blir lagt til grunn. Miljøkonsekvenser er sjelden eller aldri akseptable. Særlig de som Kroepelien ikke omtaler.

Kommentar nr. 3

Sitat: ”. . . slik at lokalsamfunnet får en rimelig del av verdiskapingen.”

Sammenlignet med vannkraften får lokalsamfunnet en alt for liten del av verdiskapingen fra vindkraften.  Dette skyldes en ekstrem skattefordel for vindkraften. Dette er en avgjørende ulempe for oppgradering av vannkraften. Her har svenskene tatt ”innersvingen” på oss. De gir grønne sertifikater, ikke bare for selve oppgraderingen, men for hele kraftverket. Det gjør at vannkraften får en kjempefordel framfor vindkraften. Dersom Norge hadde hatt Sveriges regler, ville vi fått en ”subsidiert” oppgradering av vår vannkraft. Dette ville alene gjort alle vindturbiner overflødige.

Prinsipper som Kroepelien ikke omtaler

Vindturbiner (og solceller) produserer uregelmessig energi. Effektivitetsfaktoren for en god vindturbin er 30 %. De øvrige 70 % må dekkes av regulerbar energi, som i Norge er vannkraft. Disse 70 %-ene kaller vi ”balansekraft” som vindkraften til nå har fått gratis. Det ville vært lønnsomt å selge denne regulerbare kraften til den danske eller tyske vindkraften og fått markedspris for den. Det samme gjelder effekten og effekt-reguleringen som vindkraften får gratis hos oss, men som det er marked for i utlandet. Det er et problem at 1 kWh vannkraft sammenlignes med 1 kWh vindkraft. Regulerbar kraft kan ikke sammenlignes med uregelmessig kraft. Derfor er det villedende reklame at ”vindpark x kan forsyne y husholdninger med energi”. Det er ingen husholdning som er villige til å kjøpe energi som leveres i 30 % av tiden.

Kan vindkraften redusere CO2 –problemet?

Vindturbinene i Tyskland  dekket 17 % av det tyske el-markedet i 2017. Dette resulterte i en reduksjon av CO2 –utslippet på 0,5 %. Dette er en nesten neglisjerbart.

I Norge har vi nok energi fra vannkraften, og derfor har vi ingen CO2 –reduksjon av vindturbinene. Det er politisk bestemt å subsidiere vindkraften i Norge, men vi ville fått mye bedre betalt ved å eksportene denne energien (kWh) og effekten (kW) fra vår vannkraft til utenlandsk vindkraft.

Vindkraft til beste for strømkundene?

Erfaringene fra Tyskland og Danmark er det stikk motsatte, derfor er Kroepeliens artikkel en illustrasjon på panikk.

Seniortanken

Torvald Sande, Kjell Traa, Ivar Sætre, Hjalmar Inge Sunde, Egil Harald Grude