Om verneplikten i det norske samfunn. Publisert som leserinnlegg i Stavanger Aftenblad 4.desember 2018, under tittelen Er verneplikten god nok i dag?

Forsvaret er meget tilfreds med hvordan vernplikten praktiseres i dag, men er samfunnet vårt best tjent med det?

I Norge inntrer alminnelig verneplikt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år. I krig eller når krig truer, kan det settes opp en krigsforsterkning som omfatter tjenestedyktige opp til 55 år. Loven ble kjønnsnøytral fra 1. januar 2015.  Det innebærer at hvert årskull på om lag 60 000 personer kan kalles inn til pliktig militærtjeneste.
I dag kaller Forsvaret inn ca 8 000 av disse. De andre får ikke militærtjeneste, uansett om de ber om å bli innkalt og fyller alle formelle krav. Grunnen er at Forsvaret stort sett har nedlagt det vi før kunne kalle en Hær, og at Sjø- og Luftforsvaret har svært mange fast ansatte. Heimevernet er redusert. Nåløyet for å få avtjent verneplikten er blitt meget trangt.
Praksis har vist at Forsvaret kaller inn de mest skikkede. Det velges fra øverste hylle. Det er de som i fremtiden vil få videre utdannelse, våre fremtidige politikere, akademikere, rekrutter til høystatusyrker og ledere i næringslivet. Våre soldater er høyt motiverte og får god utdannelse.

Verneplikten har i alle år vært et bærende prinsipp i samfunnskontrakten mellom landets borgere og staten, formalisert i Grunnlovens § 109, men med røtter langt tilbake i tid. Gjennom verneplikten har vi hatt et redskap for sosial integrering. Vi har skapt relasjoner mellom ulike grupper av norsk ungdom. Kort sagt, verneplikten har vært en av våre viktigste institusjoner for å skape likhet i samfunnet, jevne ut forskjeller i arv og miljø, akkurat slike institusjoner som i dag er viktigere enn noensinne. Når Forsvaret i dag kun nytter de beste og villigste 8 000 mannskaper hvert år, så blir ordningen segregerende og slett ikke integrerende for samfunnet. Vi ser ikke de store ulempene med dette i dag. Det skal imidlertid ikke stor fantasi til for å se at når vi bruker verneplikten til å skape klasseskiller, så har dette på sikt sin pris. 

Den nasjonsbyggende og integrerende utfordring har i dag fått en ny dimensjon med det økende innslag av ikke etniske nordmenn som skal integreres språklig, kulturelt og på andre måter for å fungere godt i samfunnet.  Dette ligner situasjonen forut for 1897 som resulterte i at man innførte verneplikt også i de tre nordligste fylkene.

Der hvor noen sitter med en overvekt av rettigheter, inkludert eksempelvis det å bli forsvart, mens andre får en overvekt av plikter, herunder det å utføre forsvaret, blir det lett en følelse av ulikhet og manglende rettferdighet. Vi synes dagens praktisering berører vårt Forsvar og samfunnet som helhet, både ut fra rettferdighets- og integreringsbetraktninger. Den fortjener derfor en oppmerksomhet som den hittil ikke har fått.

Stavanger 29. november 2018 – for Seniortanken

Hjalmar Inge Sunde, Gunnar Berge, Egil Harald Grude, Njål Kolbeinstveit, Torvald Sande, Jostein Soland, Ivar Sætre, Kjell Traa

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *