, , ,

Statkraft serverer urealistisk optimisme

Om fremtidsscenarier laget av Statkraft. Dette innlegget ble også publisert i Dagens Næringsliv den 30.august 2018.

Det er prisverdig å være klimaoptimist, men løsningene må være teknisk gjennomførbare. Problemet med strøm fra vind og sol, er at den er både uregelmessig og variabel, mens strømkundene krever at jevn strøm er tilgjengelig hele tiden.

Utgangspunkt

Debattinnlegget i DN 14.08. 2018 med tittelen: ”Optimistisk, men realistisk klimaløsning”, er signert av Henrik Sætness, analyse- og strategisjef i Statkraft og Julie Wedege, leder for politisk avdeling i Statkraft. 

Hovedinntrykk

Statkrafts optimisme bygger på ekstrapolasjon av nåværende trender og det forutsettes at en videre teknologi- og markedsutvikling ikke vil støte på hindre. 

Den grunnleggende feilen er at strøm fra vind og sol tilsynelatende stilles i samme kategori som vannkraft. Forskjellen er at vind og sol kun leverer uregulerbar og variabel strøm, mens vannkraft leverer nær 100 prosent regulerbar strøm i alle tidsintervaller, fra sekund til år. 

Erfaringene fra det tyske markedet

De begrensninger som hefter ved vind- og solkraft, er blitt mer enn tydelige i Tyskland. Bedre  innsikt i dagens tyske fornybare strømforsyning, fra blant annet 30 000 vindturbiner, vil dokumentere at teknologioptimismen som Statkraft gir uttrykk for, ikke er realistisk.
I Tyskland leveres nødvendig regulerbar utjevningsstrøm fra kull, gass og kjernekraft, og som følge av at denne fossile kraften (mest fra kull) må være tilgjengelig hele tiden, har ikke utbyggingen av fornybar kraft i Tyskland, bidratt til reduksjon i utslipp av CO2. 

Markedet i 2040

Et av Statkrafts framtidsscenarioer går ut på at 70 prosent av verdens strømbehov i 2040 skal kunne bli dekket av sol, vind og vann. Om vi trekker fra vannkraften, betyr det at rundt 60 prosent skal komme fra sol og vind. Dette er på linje med det som DNV GL har postulert i sin «Energy Transition Outlook 2017».

Etter vår oppfatning er dette helt urealistisk, ut fra hensynet til at markedet krever jevn strømleveranse, innenfor strenge krav til frekvens og spenning.

Markedet krever regularitet

I debattinnlegget fra Statkraft står det en hel del om fleksibilitetsutfordringen (les: behovet for regulerbar kraft) og det blir vist til at mange teknologier (hydrogen, gass, vannkraft, batterier),  konkurrerer om å levere nødvendig regulerbar kapasitet (når vinden ikke blåser og sola ikke skinner).
I Norge er ikke dette noe problem, hvor vannkraften er dominerende, men stort sett i alle andre land er det fossil varmekraft og i noen land kjernekraft i tillegg, som leverer denne regulariteten og stabiliteten.
Batterilagring av strøm og bruk av hydrogen som brensel som trekkes fram som alternativ, både er (og vil bli), så ubetydelig i det store bildet, at det kun hører hjemme i en parentes, iallfall om vi ser kun 20 år fram i tid. 
Det er ikke til å komme forbi, både nå og i fremtiden, at det vil være regulerbar strømproduksjon som utgjør bærebjelken i en velfungerende strømforsyning. Sol og vind vil ha sin plass i strømmiksen, men må tilpasses totaliteten, slik at produsentene av regulerbar strøm ikke blir økonomisk skadelidende, slik som erfaringen er fra Tyskland.
Hvor stor andel variabel strøm fra sol og vind kan utgjøre i en strømmiks, krever omfattende analyse basert på tekniske forutsetninger og markedets krav til regularitet.

Behov for ny kjernekraft
Klimamålene som Statkraft legger til grunn i sine scenarier, forutsetter at verdens strømforsyning langt på vei må bli utslippsfri. Dette betyr i første rekke at kullkraften må fases ut, men ettersom den kun delvis kan bli erstattet av fornybar kraft, gjenstår kun kjernekraft som karbonfritt alternativ.

Denne erkjennelsen er det i dag meget få som er villige til å drøfte.

Seniortanken

Kjell Traa

Ivar Sætre

Torvald Sande

Gunnar Berge

Hjalmar Inge Sunde

Jostein Soland

Njål Kolbeinstveit

1 svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar