, ,

STØY FRA VINDTURBINER

Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad den 26.november 2019, under tittelen “For lite kunnskap om helseskadelig støy” (se full link til slutt)

 

Skjult helseskadelig støy fra vindturbiner

Hvorfor bryr vi oss om støy?

I Stavanger Aftenblad lørdag 16. november er det flere artikler om motstand mot vindkraft. Støy blir framhevet som et særskilt problem.

Støy skaper ubehag og vantrivsel. Støygrensen på 45 dBA (decibel utgjevnet) er greit om dagen, men skaper problemer for nattesøvnen.

Beskrivelse av støy

Den støyen som mennesket kan høre har en frekvens mellom 20 – 20 000 Hz. (svingninger per sekund).

Nyklekte kyllinger piper med en frekvens på 20 000 Hz, som bare de yngste av oss kan høre. Når vi kommer opp i tenårene kan vi ikke lenger høre denne pipingen. 

Den laveste bassen vi kan høre er 20 Hz. En lavere (men kraftig) bass merker vi som dunking i brystet.

Støy måles gjerne som gjennomsnitt over tid, og betegnes som dBA. De måleinstrumentene vi har, måler det vi hører, dvs. ned til 20 Hz. Lyd under 20 Hz kaller vi infralyd. Denne lyden får en utilstrekkelig beskrivelse med utstyr som måler dBA. Det trengs spesialutstyr.

Den lyden vi ikke hører har likevel en påvirkning på kroppen vår. En infralyd på 6 Hz virker søvndyssende. Samtidig er støy på 6 Hz, som virker gjennom ryggsøylen, skadelig for ryggen. Eksempel er helikopterpiloter, som utsettes for 6,5 Hz, får ofte ryggplager.

Når vi utsettes for støy og vibrasjoner på 1,5 Hz, reagerer vårt indre øre. Det er slik at stigbøylen i øret har en egenfrekvens på 1,5 Hz. Støy-belastning på stigbøylen føre til ”sjøsyke”. Vi kan bli sjøsyke av å være i en båt som har vibrasjoner i området 1,5 Hz. Det samme skjer i en bil (-kabinen) når luftvibrasjonen påvirker stigbøylen.

Større turbiner og høyere master

Når størrelsen av turbiner øker (planlagt 4 – 5 megawatt) og mastene blir større (planlagt 150 m), øker støyen. Det som øker mest er infralyden.

Det er flere problemer med infralyd:

  • vi har ikke standard-instrumenter til å måle denne støyen
  • vi har svært lite kunnskap om hvordan ulike nivåer og styrkegrad virker på levende organismer
  • vi har ingen terskelverdier for hva som er akseptabelt.

Dette er et problem som NVE ikke har tatt på alvor. I Tyskland og Danmark har de kommet litt lenger, men samfunnsansvaret på dette felt er bare diskutert, men ikke konkludert. 

Et viktig problem med infralyd er at den ikke lar seg dempe på samme måten som hørbar lyd. Det er gjort store feilinvesteringer på dette felt for eksempel i Forsvaret (bl.a. demping av flystøy i Bodø).

Krigføring med støy?

Under den kalde krige utførte både Sovjet og NATO eksperimenter med ulike former for krigføring med lyd (særlig infralyd), elektromagnetiske bølger, laser-lys osv. Dette for å kunne uskadeliggjøre personell på andre måter enn med kuler og krutt. Både Russland og NATO har derfor databaser fra fullskalaforsøk  med infralyd på mennesker.

Spørsmålet er om vi er villige til å ta i bruk denne kunnskapen?

Infralyd til sjøs

Fisk og sjødyr reagerer på lyd. Tidligere Professor Jens Glad Balchen forsøkte å styre fiskestimer med lyd. Det gikk bra en tid, men så ble fisken vant med det. Meldingen til Forskningsrådet var at fisken ”habituerte”.

Vi vet lite eller ingen ting om støy fra havvindturbiner. Når ONS ønsker å satse på kunnskap om produksjon av elektrisitet til havs, burde kanskje støy settes på agendaen?

 Støy i vann og støy i luft

For å måle støy i vann har vi meget gode instrumenter. Men infralyd i luft er det verre med. Det viktigste er likevel å anerkjenne problemet, utvikle måleutstyr og å sette akseptgrenser for belastninger for mennesker og dyr.

Har vi noen som kan ta denne stafettpinnen?

Torvald Sande, Kjell Traa, Ivar Sætre, Jostein Soland, Gunnar Berge, Njål Kolbeinstveit, Hjalmar Inge Sunde, Egil Harald Grude

Link til innlegg i Aftenbladet:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/xPz3EX/for-lite-kunnskap-om-helseskadelig-sty-fra-vindturbiner