,

Ubrukt kraft til mat og beredskap – En ny giv for landbruket?

Dette innlegget diskuterer mulig selvforsyning med energi på norske gardsbruk. Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad den

Mange norske gardsbruk har energikilder som kan utnyttes til sikring av kraftforsyning og matberedskap. Dette er ressurser som langt på vei er ubenyttet. Kartlegging og bruk av disse kan styrke driftsgrunnlaget og dermed motvirke dagens nedbygging av norsk landbruk. Ny kraft kan gjøre garder i grisgrendte strøk særlig attraktive.

I fred og ufred styres våre liv av tilgang på mat og energi. I ufredstider er den aller største utfordringen å sikre denne tilgangen. Er vi beredt til å takle ufred? Når kan tilgangen på mat og energi svikte? Hvordan går det med matproduksjonen på våre gardsbruk dersom elektrisiteten kuttes og dieseltanken går tom?
Maskindrevne gårdsbruk er avhengige av energi for å kunne gi oss mat. Men det fins alternative kraftkilder som i dag er ubrukt. Kan det finnes nye områder der tilgang av energi og mat kan kobles?

Et pilotprosjekt
På Røysland Gaard i Bjerkreim arbeides det nå med et nasjonalt pilotprosjekt – «Kraftgarden». Hvor mye ubrukt energi kan det hentes ut fra et vanlig norsk gardsbruk? Energipotensialet vil være ulikt, men sol og vind er over alt. Med storfe i fjøset kan en hente ut metangass. Og tilgang til trevirke kan åpne for flisfyring.
Formålet med kartleggingen er å gi eget bruk et sikrere driftsgrunnlag, og høyere verdiskapning. Og ikke minst: garden vil bli mindre avhengig av offentlig energiforsyning.
Antallet bruk går drastisk ned, antall bønder også. Mer selvforsynt energi vil styrke landbruket, sikre matproduksjon og matforsyning i en usikker verden, bidra til vår beredskap og det grønne skiftet samtidig som egen energiforsyning vil sikre et bedre driftsgrunnlag for landets bønder.

Energiproduksjon
Økt grad av selvforsyning med energi (kraft og varme) vil ha en betydning for norsk energiproduksjon, men klart størst betydning for matvareberedskapen. Gardene ligger dessuten spredt over hele landet, og kan bidra til å sikre en god regional fordeling i kriser.
Norge har knapt 2,5 millioner husholdninger. I statistikken er landbruk slått sammen med husholdninger, og det brukes totalt ca. 43 TWh elektrisk kraft, eller vel 17.000 kWh pr. husholdning.
Dersom hvert av våre 40.000 gardsbruk bruker 10 ganger så mye strøm som en vanlig husholdning, bruker landbruket ca. 7 TWh i året. Det tilsvarer 5% av norsk vannkraftproduksjon.
Et selvforsynt landbruk sikrer at matproduksjonen kan fortsette ved eventuelle større strømbrudd.

Mulige kraftkilder for Røysland Gaard
Følgende energikilder anses aktuelle for egenprodusert energi på Røysland Gaard:
Vannkraft (mikrokraft) fra egen bekk med demning
Småskala vindturbin
Solceller på taket (driftsbygning)
Flisfyring for produksjon av damp til kraft og varme
Oppsamling av metan fra fjøs og forbrenning til kraft/varme

Røysland Gaard er et middels stort gardsbruk, som driver med oppdrett av storfe (kjøttdyr), samt produksjon av høykvalitets kjøttvarer fra storfe, sau og gris. I tillegg til egen kjøttproduksjon tilføres mye slakt fra samarbeidende garder i området. Nytt spesialisert slakteri for storfe, sau og gris er klart til oppstart.
Det er antydet at årlig bruk av elektrisk strøm ligger på 400.000 kWh.

Vannkraft
Det går en bekk gjennom gardstunet, med en gammel demning som kan fornyes og utvides litt høyere opp. Med fall på ca 30-40 m ned til Røyslandsvatnet og et grovt overslag for nedbør, kan det trolig gi grunnlag for et mikroanlegg på 15 kW, og en årlig strømproduksjon på rundt 60 000 kWh

Vind- og solkraft
Installasjon av en vindturbin med effekt på rundt 200 kW kan være aktuelt. Med effektfaktor 0,3 kan det gi en årsproduksjon i størrelsesorden 500 000 kWh.
Installasjon av solceller på taket til driftsbygningen er en aktuell mulighet, som kan gi ytterligere tilskudd av fornybar strøm og bør vurderes nærmere.
Flisfyring
Tilgjengelig flis og annet trevirke kan utnyttes til produksjon av damp, som dels kan gå til drift av dampmotor koblet til strømgenerator, dels til oppvarmingsformål

Metan
For et fjøs med 20 kyr og en gjødselkjeller på 100 m3 kan det være mulig å samle opp i størrelsesorden 10 -15 m3 metan i døgnet.
Ved forbrenning i en gassmotor er det kanskje mulig å få ut 10 000 kWh strøm i løpet av et år, pluss eksosvarme.
Kraftoverskudd
Enkle overslag som er gjort viser at Røysland Gaard har potensial til å produsere langt mer strøm enn gardsbehovet. 
Kraftoverskuddet kan selges til stamnettet, eventuelt ved at noe av strømmen kan brukes til å pumpe vann fra Røyslandsvatnet opp i demningen, for derved å øke mengden av stabil vannkraft.

Konklusjon
Mulighetene er absolutt til stede for at Røysland Gaard både kan bli selvforsynt med kraft og varme og bli nettoeksportør av strøm
Pilotprosjektet på Røysland Gaard vil kunne dokumentere ny beredskapstenkning både for energiforsyning og matproduksjon, og på den måten også bidra til at norsk landbruk kan sikres bedre økonomi og en tryggere framtid.

Stavanger, 7. april 2022

Seniortanken:
Jostein Soland, Kjell Traa, Ivar Sætre, Torvald Sande, Hjalmar Inge Sunde, Egil Harald Grude, Njål Kolbeinstveit, Gunnar Berge

Annen omtale:

https://www.nationen.no/kraftgarden-pa-roysland-nar-kyrne-fis-tenkjer-kjell-ivar-pa-energi/s/5-148-41205