,

Subsidiesluk uten effekt

Om energibruk og energiproduksjon i Norge (Publisert i Stavanger Aftenblad 2016.05.06)

Den samlede energibruken i Fastlands-Norge er i dag på ca. 240 TWt (milliarder kilowattimer), med følgende fordeling på hovedsektorer:

Transport 30%
Husholdninger 20%
Tjenesteyting etc. 15%
Annen industri 5%
Energiintensiv industri 24%
Energisektoren 7%

Ca. 50% av energibruken kommer fra vannkraft, 45% fra fossile brennstoff, og 5% er bioenergi.

Energibruk for petroleumsproduksjon til havs utgjør ca. ……TWt, eller .…% av Fastlands-Norge.

I Fastlands-Norge tilsvarer energibruken omtrent energiproduksjonen, men rundt 5-10% av totalen blir eksportert som elektrisk kraft.

Energiinnholdet i norsk eksport av petroleumsprodukt har de siste 10 åra ligget på i overkant av 2000 TWt, nesten 10 ganger mer enn energibruken i Fastlands-Norge. I realiteten blir dessuten nesten all energi som brukes i energiintensiv industri også eksportert, som aluminium og ferrolegeringer.

Spesielt aluminium sparer importlandene for betydelige utslipp av klimagasser, både til produksjon og ved bruk.

Norge er med andre ord en betydelig eksportør av energi, men liten forbruker.

Total produksjon av vindkraft i Norge var i 2014 2,2 TWt, godt under 1% av total energibruk.
Grønne sertifikat

Som en del av bestrebelsene på å redusere utslippene av klimagasser (hovedsaklig CO2), har Norge sluttet seg til et program for dette drevet av EU. Mens EU har som mål å øke andelen fornybar energi til 20% i 2020, og gradvis mer senere, ligger imidlertid Norge skyhøyt over dette målet allerede.

For å øke tilgangen på fornybar energi, har Norge og Sverige inngått en avtale om såkalte Grønne sertifikat. Det gis subsidier til ny fornybar elektrisk energi, betalt av brukerne (med unntak av energiintensitiv industri). Totalt planlegges det utbygd 26 TWt innen 2020, med subsidier frem til ca. 2035.

Grunnet forskjellige skatteregler er til nå en vesentlig del av ny fornybar energi gjort i Sverige, som dermed også mottar mest subsidier.

Selv om de 26 TWt blir utbygd, i all hovedsak som vindkraft, er det et stort spørsmål om ikke energisparing og økt energieffektivitet ville hatt større effekt, til en vesentlig lavere kostnad og langt mindre miljøødeleggelser.
Vindenergi i Norge

Som nevnt ovenfor, ble det i 2014 produsert norske ca. 2,2 TWt elektrisk energi fra vind. Det tilsvarer 1,5% av norsk vannkraftproduksjon. Produksjonen kom fra 371 turbiner på 21 forskjellige vindkraftverk lokalisert over hele landet. Med en installert effekt på totalt 856 MW, tilsvarer dette en gjennomsnittlig turbinutnyttelse på 30%.

De siste 20 åra er det årlig installert vindkraftturbiner med rundt 50MW ny effekt, en årlig økning på 5-10%. Med den takten vil det ta meget lang tid før vindkraft blir en en betydelig aktør i norsk kraftproduksjon, om det noen gang skjer.

Nylig er det besluttet å bygge et stort vindkraftverk på forskjellige steder på Fosen. Det planlegges 278 nye turbiner med en installert effekt på 1000 MW (en dobling av norsk vindkraft), visstnok Europas største vindkraftverk. Når det settes i drift rundt 2020, vil vindkraft kunne øke til 3% av vannkraftproduksjonen, og dekke 1,5% av totalt energiforbruk. Fortsatt ganske ubetydelig.
Kostnader

Kostnadene ved utbygging av fornybar kraft har gradvis falt, og det forventes at de vil fortsette å falle. Det gjelder spesielt solenergi. For vindkraft er det også forventet et fall, muligens opptil 20% frem til 2020. Det må primært skje ved utvikling av billigere turbiner og mer effektiv installasjon og drift. Utnyttelsesgraden av vindens energi er det etter hvert lite å hente på.

Generelt ligger kraftkostnadene for et vindkraftverk i kystlandskap 60-80% høyere enn et kraftverk basert på kull, og 20-30% høyere enn et gasskraftverk. For kraftverk i innlandet er kostnadene 10-20% høyere. I Norge utlignes kostnadene til en viss grad av CO2-avgifter, som halverer kostnadsforskjellen. Vindkraftverk til havs er 50-100% dyrere enn på land.

Sammenlignet med norsk vannkraft er kostnadsforskjellen enda større (i 2016).

Det nevnte vindkraftverket på Fosen vil ha en investeringskostnad på 11 milliarder kroner. Frem til 2035, ga grønne sertifikat faller bort, er det antatt at kraftverket vil bli subsidiert med ca. 7,5 milliarder kroner. Med en årlig produksjon på 3,4 TWt, betyr dette en subsidiering på ca. 15 øre/kWt, og blir belastet vanlige strømkunder som en ekstra avgift. I tillegg vil vindkraftverket på Fosen medføre at linjenettet må bygges ut for betydelige beløp, noe som også vil komme som et tillegg på vanlige forbrukeres strømregning. Det er antydet at det norske strømnettet totalt må oppgraderes for 200 milliarder kroner på grunn av nye vindkraftverk. Avskrevet over en 10-årsperiode, betyr dette ca. 10 øre/kWt for all elektrisk kraft i Norge.

Det er liten tvil om at utbygging av norsk vindkraft ikke er samfunnsøkonomisk gunstig.
Konsekvenser

På kort sikt ser det ut til at norsk vindkraft vil ha store økonomiske skadevirkninger for øvrig kraftproduksjon. De nordiske land har et felles kraftmarked (kraftbørs), som nå har overskudd på elektrisitet. Det har ført til lave kraftpriser. Grunnen til dette er mye nedbør og derav følgende store energimengder lagret i norske og svenske vannmagasin. Men det skyldes også stor utbygging av vindkraft i Sverige og Danmark. Når verdens største atomkraftverk, på 1600 MW, blir satt i produksjon i Finland, etter store forsinkelser og kostnadssprekk, vil kraftoverskuddet øke ytterligere. Potensielt kan det finske kraftverket, med 80% kapasitetsutnyttelse, produsere 10-12 TWh/år.

Energisparing og energieffektivisering skjer kontinuerlig, og det er ikke sannsynlig at totalforbruket vil øke vesentlig, selv med en ny oppgang i økonomien. Det må derfor ventes et ytterligere prispress på elektrisk kraft. Nye vindkraftverk vil med det bli enda mindre konkurransedyktige, og det samme gjelder antakelig annen ny produksjon av kraft. For norske vannkraftverk vil dette, selv om de fortsatt kan drives med overskudd, ha som konsekvens at avkastningen til eierne blir vesentlig redusert. Ettersom eierne i all hovedsak er den norske stat og norske kommuner, betyr dette at offentlige inntekter fra kraftproduksjon synker.

De eneste som vil tjene på dette, er forbrukerne. Men dersom nettleie og tvungne avgifter stiger mer enn strømprisen synker, kan dette likevel være en høyst uønsket utvikling.

Eksport av overskuddskraft til det europeiske kontinentet er selvsagt en mulighet, men det må stilles et krav til overføringskablene at de i slike tilfeller er selvfinansierende. Det må også vurderes nøye i hvilken grad det er ønskelig av kraftpriser på kontinentet skal overføres til Norge.
Alternativ ressursbruk

Det synes klart at ingen utbygging av fornybar energi i Norge, med unntak av noen konvensjonelle vannkraftverk, kan bygges ut uten betydelige subsidier. Norge er dessuten i alt vesentlig selvforsynt med elektrisk kraft. Gjennom allerede gjennomførte utbygginger, og atomkraft, er det i tillegg tilgang på betydelige mengder reservekraft fra Sverige og Finland.

Det er heller ingen tvil om at det er et betydelig potensial for energisparing og energieffektivisering. Den pågående digitaliseringen og automatiseringen av både industri, hjem og offentlig virksomhet vil etter alt å dømme påskynde en slik utvikling.

At det skal drives en kontinuerlig utvikling av energiproduksjon og menneskelig aktivitet som er forbundet med dette, bør det ikke være tvil om. Det gjøres over hele verden, og Norge bør følge med på dette. Dette trenger imidlertid ikke gjøres i full skala, men som forsøk, gjerne i samarbeid med andre land. I tillegg til vind kan dette være:

solenergi
bølgeenergi
osmotisk energi
geotermisk energi
kjernekraft

På noen av disse områdene har Norge spesielle forutsetninger, og prosjekt knyttet til slike bør prioriteres.

For fullskala anlegg må det være krav om at disse kun bygges dersom de er økonomisk selvbærende.

Sluttkommentar

Satsing på fornybar energi har sitt utgangspunkt i teorien om menneskeskapt global oppvarming. Det er slett ikke sikkert at denne teorien er korrekt, og spesielt utviklingen de siste 10-20 åra har ikke støttet opp under teorien. Det er mye som tyder på at teorien er gal.

Det betyr selvsagt ikke at utvikling av ny fornybar energi skal stanse. Energi vil det alltid være behov for, og ren energi er et gode.

Seniortanken

Ivar Sætre
Torvald Sande
Kjell Traa
Åsleik Rannestad
Hjalmar Inge Sunde
Jostein Soland
Gunnar Berge
Njål Kolbeinstveit

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *