VI MÅ TA VARE PÅ VÅRT FORSVAR!

Kronikk om det norske forsvaret av generalløytnant Hjalmar Inge Sunde.

Forsvaret er i krise og trues av forvitring og undergang. Fra flere hold er det ropt «Varsku her». Selv om entusiasmen fremdeles er til stede i meget gode enkeltavdelinger, er sprekkene i forsvarsstrukturen like tydelige som sprekkene i vingene på våre aldrende F-16 fly. Evnen til et territorielt forsvar er sterkt svekket. Vår hær er så redusert at den vanskelig kan kalles en hær i den tradisjonelle mening av begrepet. Evnen til å ta i mot forsterkninger er redusert. Få vil påstå at dette var en villet politikk, men det ble nå slik. Der var så mye annet som kostet.

Forsvarsmateriell koster. Teknologien utvikler seg stadig, og den er uhyre dyr. Skikkelig materiell er nødvendig for et skikkelig forsvar. Store materiellanskaffelser som fly, helikoptre og ubåter, kommer omtrent på samme tid. Forsvaret har brukt av sine beholdninger. Nå må de fylles opp. Det er liten mening med våpen uten ammunisjon eller materiell uten reservedeler! Trusselbildet har endret seg. For noen år siden var Cyberforsvar et ukjent begrep i Forsvaret. Forholdet til Russland er kaldere enn på lenge.

Budsjettøkinger etter konsumprisindeksen garanterer mindre og mindre forsvar år for år. I dag står Forsvaret med en skilleveg, noe som kommer klart frem i Forsvarssjefens (FSJ) faglige råd som ble levert den 1. oktober (https://forsvaret.no/fmr). Gjør vi ikke noe nå, har vi ganske snart ikke noe nasjonalt forsvar igjen. Et godt forsvar er ikke et forsvar som justeres opp og ned etter som man oppfatter trusler. Å holde vedlike et forsvar krever jevn innsats og at man teknologisk følger med. Våre soldater skal ikke kjempe hjemme eller ute med gårsdagens våpen og teknologi.

FSJ faglige råd viser en ytterst nøktern veg som kan hindre at vi ikke ganske snart mister evnen til et nasjonalt forsvar. Til det kreves betydelige økninger av budsjettet de kommende år. Samtidig markerer det en endring mot det å forsvare Norge i Norge. Et annet viktig poeng er at oppmerksomheten konsentreres om operativ tilgjengelighet, dvs. dagens kampverdi, ikke om å telle enheter som har sluttet å fungere på grunn av kritiske mangler. En umiddelbar reaksjon på FSJ råd var protester og oppgitthet fra forsvarskommuner. Vi må håpe at debatten denne gang kan fri seg fra distriktspolitikkens tvangstrøye.

FSJ har trolig gitt sitt råd i spennet mellom et absolutt minimum for å få Forsvaret på fote og det å ikke virke naiv ved å be om penger som han vet ligger utenfor mulighetene.
Hans forslag ligger langt under NATO-møtets vedtak om å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av bruttonasjonalbudsjettet (BNP) innen 2024. For mange er det et paradoks at Norge vedtar å komme opp på et budsjett på 2 % av BNP innen 2024, mens FSJ ikke bruker dette som planleggingsgrunnlag.

Våre politikere har tilsynelatende trodd at når anskaffelse var vedtatt, så var alt i orden. Praksis har vist at dette ikke er tilfelle. De opp til 10 år gamle fregattene er ennå ikke fullverdige kampelementer. Det blir de ikke før helikoptre, våpensystemer, reservedeler og øvede mannskaper er på plass. F-35 anskaffes uten at flyene er sikret med skikkelig dekningsrom på sin base. Når slikt skjer, tar man en operativ risiko. Det er blitt vanlig å ta slik risiko i Norge. Vi har faktisk ikke hatt råd til å ha et brukbart luftvern, verken for baser eller hæren. Dette er ikke greit i den nåværende situasjon hvor vår store nabo i øst ruster opp og har vist seg meget militært potent, både i Georgia, Ukraina og i bekjempelsen av IS.

Siden 1. oktober har utviklingen tatt vendinger som påvirker Forsvaret. Situasjonen er mer kompleks enn vi regnet med for kort tid siden. Vi har fått en økende tilstrømming av flyktninger. Om dette får konsekvenser for NATOs ulike forsvarsbudsjetter, gjenstår å se. Samtidig har USA bedt oss om et aktivt bidrag til bekjempelsen av IS. Etter at vi tok ut gigantiske fredsdividender fra vårt forsvarsbudsjett, har vi satt vår lit til NATO. Problemet er at våre europeiske allierte har gjort det samme. Deres muligheter for å hjelpe oss er ikke slik som før. USA har imidlertid bevart sin militære troverdighet og har betydelige materiellagre i Norge. Når vår viktigste alliansepartner ber om assistanse, blir det vanskelig å skygge unna. For FSJ innebærer dette en vanskelig avveiing i og med at hans råd var ment å bringe Forsvaret tilbake til Norge. Mange F-16 er for tiden ikke flyvedyktige. I vår ut- og innfasing av amerikanske fly, tror jeg USA vil ha forståelse for at støtte med fly vanskelig kan gis, men at kanskje andre støtteformer samlet sett kan være mer hensiktsmessige.

Den helt overskyggende oppgave må nå være å hindre at Forsvaret forvitrer. Her foreligger et faglig råd og noen premisser som hele forsvarsledelsen har samlet seg om. Nå er det alvor! Det er sikkerhetspolitisk usikkerhet og urolige tider. Forsvaret angår oss alle, ikke bare de spesielt interesserte. Det Forsvaret nå sårt trenger, er at våre politikere slutter opp om det nøkterne faglige råd som FSJ har gitt, tenker helhetlig og ikke lar seg rive med i en distriktspolitiske debatt.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *